Min re:tro Work in progress Med foreldre som drev med kompost i hagen og lagde kornkarbonader, er det kanskje ikke så rart at jeg følte meg annerledes i oppveksten. Heldigvis kan annerledeshet gi nye perspektiver på både tro og tvil. Av Guro Kvakestad
Min re:tro Guds stemme i en verden som roper I tenårene sluttet jeg å være kristen. Det var med tungt hjerte jeg innså at jeg ikke fikk det til. Det føltes som et forferdelig nederlag, en tilkortkommenhet med fortapelsen som konsekvens. Av Anne Herre Bisgaard
Min re:tro Da jeg fant tilbake til Gud Jeg vokste ikke bort fra Gud. Jeg vokste bort fra måten Gud ble fremstilt for meg på. Av Susanne Johansen
Min re:tro Når Gud blir borte Hvordan forholder vi oss til Gud når Han tilsynelatende blir borte for oss? Av John Trygve Løsnes
Min re:tro Fra synd til selvverd Hva skjer med selvbildet når troen du har bygget livet ditt på, raser? For meg begynte det som et indre oppussingsprosjekt. Av Gunhild Garcia de Presno
Min re:tro En mors oppgjør med prestasjonskristendom Jeg var blitt «lunken» – altså var det noe galt med meg. Det var den erkjennelsen som tvang meg til å ta et oppgjør med det evige jaget etter å lykkes som kristen. Av Irmelin Fossengen
Min re:tro Dekonstruktion och existensiell hälsa Jag var tjugo år och höll i min hand en liten bok som kastade omkull allt jag dittills hade lärt mig om Gud. Av Josefin Lennartsson
Min re:tro Når tvilen blir øredøvende Jeg har alltid vært kristen, og det er jeg fremdeles. Jeg tror, men jeg tviler også. Hvor mye tvil kan man ha før man ikke kan kalle seg troende lenger? Og hvem kan i tilfelle definere det? Jeg? Gud? Andre kristne? Av Marianne Jørgensen Sandvik
Min re:tro Revisjon Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning… (Romerne 14,22) Av Stian Søvik
Min re:tro Fra frykt til flyt Og den gangen treenigheten dro på skogstur og danset til Tanta til Beate. En tekst om hvordan erfaringer endrer alt. Av Astrid Melås Sandnes
Min re:tro Prøvd alt og tatt vare på det gode «Jeg er troende, men uten mellommenn eller kvinner, uten en menighet, uten et felleskap. Men da er jeg også fri fra den sosiale kontrollen det ville ført til. Fri fra andres spilleregler for min Gud», skriver Hadia Tajik i sin siste bok «Frihet». Av Stian Søvik
Min re:tro Kjøkkenbordsteologi Jeg tror ikke lenger på alt, men kan jeg likevel kalle meg en troende? Av Daniel Hop-Hansen