Skjønnhet skal frelse verden

Sitatet er fra Mysjkin i Fjodor Dostojevskijs bok «Idioten» fra 1868. Mysjkin er en puslete karakter som blant annet lider av epilepsi. Han fremtrer som en idiot i sine omgivelser der han retter sin oppmerksomhet mot det gode i mennesker og fuglene sin vakre sang. Han har et barnlig syn på verden og medfølelse for alle rundt seg, mens folket rundt ham stresser rundt og kun bryr seg om sin egen karriere og hvordan få mest ut av alt til egen vinning. Men Dostojevskij selv presenterer Mysjkin som en kristus-lignende helt.

Også i dag omtales mennesker som idioter og useriøse drømmere hvis de fokuserer mer på harmoni og skjønnhet enn for eksempel karriere, korrekthet og orden.

Vi kan oppleve verden som mørk og håpløs. Den er preget av egoisme, ensomhet og elendighet. Vi har kriger, sultkatastrofer og fattigdom. Hos menneskene finner du sjalusi, skjulte synder og brutte relasjoner.

Stress, karriere og trender er vår tids mal for å høre til i en verden som kanskje styres mer og mer av politikk og kapital. Men hva er menneskets egentlige behov? Hva gjør oss godt? I en verden som dette trenger vi skjønnhet. Vi trenger det vakre. Verden er også full av dette. Verden er skapt vakker av Gud til oss. Dette er skapt for at han skal dra oss til seg.

«Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» (Filipperne 4.8)

Men kan denne skjønnheten redde verden?

Hvis vi lever i en verden full av løgn, blir ærlighet skjønt, og når alt rundt oss er kaldt og beregnelig, blir følsomhet skjønt. Og når alle andre følger trender og jager etter vind, blir det skjønt å lete etter evige verdier.

For meg er den kristne tro et vakkert mysterium mer enn spikrete sannheter. Hvis Jesus blir presentert så vakkert og mystisk som vi finner ham i evangeliene, er jeg villig til å stole på den skjønnheten for å vinne hjerter. Jeg tør påstå at ingen noen gang har blitt kristen fordi de tapte en diskusjon. Jeg tør også påstå at langt flere mennesker enn vi kan forestille oss har blitt troende av den enkle grunn at de ble tiltrukket av Kristi skjønnhet.

Jeg vil mye heller basere kristen tro på Kristi skjønnhet enn på rettroenhet. Kristi skjønnhet tåler alle angrep. Hvis jeg satser på overlevelsen av den kristne tro når vi møter en sekulær tidsalder er det fordi kjærlighetens og hjertens konge fortsatt er så vakker.

I en dyster verden blir vår oppgave å tiltrekke alle til Kristi frelsende skjønnhet. Vi gjør dette best, ikke ved protester eller politiske handlinger, men ved å innføre en vakker tilstedeværelse på jorden. En forandrende skjønnhet. Den vestlige kirken har i flere århundrer tenkt frelse på en mekanisk måte, og presentert den som en plan, et system eller en formel. Det ville vært mye bedre om vi ville se frelse som en sang vi synger. Å være i verden, men ikke av verden, blir som å leve i en vakker opposisjon og forandring der vi er.