Pinsebevegelsen vs. homofile
Det er sjelden lurt å skrive en artikkel når man er opprørt og forbanna. Men jeg skal gjøre et unntak. Jeg er nemlig begge deler.
Bakgrunnen er at en fyr har skrevet en bok som så og si ingen har lest ennå. Men den handler om homofili, og det fremmes til og med meninger som sympatiserer med de homofile, derfor har alle meninger om boka. Som de ikke har lest.
Jeg har heller ikke lest den, men jeg har lest en kilometer med kommentarer om hvor forferdelig det er at denne fyren er i mot Guds ord.
Litt mer bakgrunn: Fyren heter Terje Hegertun og er professor i teologi. Han er også pinsevenn, enn så lenge (det ser ut som det er stemning for å lyse han i bann). Han er egentlig ganske konservativ, men blir nå beskyldt for å være svært liberal. Boka hans handler nemlig om at også homofile skal kunne ha rett til et samliv. Da blir det rabalder i Pinsebevegelsen!
Jeg byr på et lite utvalg fra kommentarfeltene:
- «Ikke overraskende, men likevel ubibelsk og sterkt beklagelig!»
- «Han er forført av denne verdens tidsånd.»
- «Du er frå vitet. Den store lærdomen driv deg til vanvit!»
- «Der har du ein frafallen pinsevenn!
» - «Den som lever i et homofilt samliv lever i synd! Skal man ikke vende seg bort fra synden? Jo og da må man snu seg vekk fra den og det vil si at man må slutte å leve i et homofilt samliv!»
- «Evangeliet er for alle—Men likekjønnet samliv er uakseptabelt ifl Guds ord…»
- «det neste er stakkars pedofile må jo også få leve ut sin legning!»
- «Dette er en stor skam !!!!!!
» - «Trist at Terje Hegertun ikke lenger kan kalles pinsevenn eller være veileder for oss som som ser at bibelen lærer at Gud vil at de skal vende om fra sin synd, de som er homofile.»
Dette er bare noen få, tilfeldig valgte eksempler. Det fins mengder mer der disse kommer fra.
Andre utviser litt mer takt og tone og fremhever at det er viktig å møte homofile med åpenhet og kjærlighet, men uten at vi skal behøve å endre teologi. Homofili er fortsatt synd. Men man må elske synderen, og hate synden. De homofile er velkommen i kirken, men de kan ikke få lederverv. Med mindre de lever i sølibat. Da er det greit.
Mens vi sprer om oss med bibelvers i kommentarfeltene, virker det som vi fullstendig glemmer en ting: de homofile som vi stempler som syndere er faktisk mennesker. Og en del av dem leser hva vi skriver.
Hvordan tror du det er for dem?
Tror du de føler seg elsket?
Hvordan tror du det klinger for en homofil å få servert «man må elske synderen, men hate synden»?
Hvordan tror du det er å få høre «det er forskjell på å falle i synd og leve i synd»?
Hvor velkommen tror du man føler seg til kirken når man er velkommen så lenge man sitter stille i benkeradene?
Hva forventer vi at de homofile skal gjøre?
Slutte å være homofil? Det er like lett som å slutte å være hetrofil.
Hvorfor hindrer vi mennesker i å komme til kirken? Mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn å ikke passe inn i vår mistolkning av Bibelen? Har vi ikke lært noe av Jesus? Hvordan han alltid tok parti med de marginaliserte? Hvordan han til stadighet lot være å følge de gamle skriftene når de kom i veien for kjærligheten? Hvem var det Jesus skjelte ut etter noter, andre enn sånne som oss som rettferdiggjør oss selv og dømmer andre?
Samtidig som vi er veldig opptatt av å følge Guds ord når det gjelder homofili, er det ikke så viktig for oss å følge det Jesus snakket mest om: å elske vår neste. Vi er mer opptatt av å ha rett teologi. Vi er mer opptatt av å finne feil hos andre. Vi er mer opptatt av at Gud skal velsigne oss, enn selv å velsigne andre. Vi fordømmer de som i våre øyne lever i synd, mens virkeligheten er at hvis vi virkelig skal ta Bibelen på alvor, så lever vi alle i synd. Hver dag. Helt bevisst. Hvis du ikke er enig, har du ikke lest boka grundig nok. Mens vi pleier vår selvrettferdighet, ser folk flest oss som det vi er: hyklere!
Det er på tide at vi våkner opp; vi er ikke bedre enn andre! Det er ikke de homofile som må omvende seg, det er oss! Bibelen gir oss ikke rett til å dømme andre, uansett hvor mye vi kaller den Guds ord. Vi må lære oss å lese Bibelen slik Jesus leste de gamle skriftene. Hvis Bibelen hindrer deg i å vise kjærlighet, så gjør som Jesus, velg kjærligheten.
Det er jo et under at noen homofile faktisk ønsker å være en del av kirkene våre, slik vi har behandlet dem. Vi burde være beæret over at de vil ha noe som helst med oss å gjøre.
Til slutt: takk til Terje Hegertun som tør å komme ut av skapet som homosympatisør. Han er en bra fyr. Og beklager til alle flotte pinsevenner som blir plassert i feil bås når jeg generaliserer.
NB: Jeg bruker konsekvent begrepet «homofil» i denne artikkelen, for enkelhets skyld. Med det inkluderer jeg skeive i alle former.
Anbefalt lesing
Det trofaste samlivet
Det er få temaer i teologien som berører oss mer enn det som har med samliv og kjærlighet å gjøre. Dette gjelder også i spørsmålet om homofiles plass i kirken.
Av Rune Stormark 
Av Lennart Iversen
Takk!
Takk til deg og alle som deltar i dette holdningsarbeidet.
Dere er «historychangers».
Selvrespekten, troen og livsvilkårene til en gruppe mennesker som til nå stort sett har levd i skam «i skapet» hvis de har orket å tilhøre en pinsemenighet, vil kunne endres pga dere.
Dere betaler en høy pris, for fordømmelsen som til nå har falt på oss «skeive» begynner nå å ramme dere også.
De «rett-troende» har alltid vært ivrige «steinkastere». Ordene deres sårer og skader kanskje mer enn steiner.
Mange av oss tilårskomne homofile levde i mange år på en livsløgn for å passe inn.
Sjelesorg, håndspåleggelser, formaninger og «demonutdrivelse» hjalp ikke. Vi flyktet heller enda lenger inn i livsløgnen for å være «normale», heterofile pinsevenner og gjorde både oss selv og de rundt oss ulykkelige.
Vi var jo like homofile inne i oss.
Heldigvis er Kirken og Guds rike mer enn bare pinsebevegelsen.
Flere av oss har etter kriser og skilsmisser blitt tatt imot som fullverdige kristne i
andre sammenhenger.
Parforholdene og ekteskapene våre har til og med blitt velsignet. Vi lever ikke lenger som B eller C kristne blant en A elite.
Jeg vet at Gud vil velsigne dere. Mange «grassrotkristne»også.
Og unge mennesker som kjemper både livets og troens kamp på grund av sin legning, kan slippe å leve som fremmede og flyktninger i egen kropp og i egen famile og kirke.
Takk, dette var veldig oppmuntrende ord! Det setter vi stor pris på!
Takk for innspill i en interessant og følelesladd diskusjon. Og ja, det er nok litt preget av sinnsstemningen din da du skrev det. Det er fort gjort å oppleve at du prøver å stemple dine meningsmotstandere som usympatiske og mer opptatt av å tro rett enn å leve rett. Så blir det vel litt underforstått at ditt syn på dette spørsmålet er mer i tråd med praktiseringen av Jesu lære. I tillegg utelater du vel et viktig poeng (som ofte utelates i denne diskusjonen) når det gjelder Jesu omgang med marginaliserte og syndere; at Han oppfordret dem til å vende seg bort fra syndene sine, be om tilgivelse og følge Ham. På samme måte som Han vel ville møtt deg og meg i dag. Jeg forstår du er opprørt (ordet «forbanna» har vel kanskje ikke så mye med din sinnsstemning å gjøre, Bibelsk sett) og at behovet for å markere avstand til meningsmotstandere er stort. Det ligger nok gode intensjoner bak dette, da primært å vise sin støtte til grupper av mennesker som lenge har blitt diskriminert i samfunnet, ikke minst av kristne menigheter. Hvis målet ditt var å vise hvem du støtter og hvem du misliker, så fungerte dette innlegget bra. Men hvis tanken var å skape debatt, så tviler jeg på at du får teologisk konservative til å føle seg hjemme i dette forumet – da blir det gjerne lite debatt men bare støtteerklæringer.
Uansett, for de som da måtte lure og kanskje ser syn på å diskutere dette: Hva tenker du at Gud egentlig mener om homofilt (m.m.) seksuelt samliv? Er det innafor så lenge det skjer innenfor et ekteskap med to individer? Tenker du at de samme reglene som gjelder heterofile par skal gjelde andre? Mener du f. eks. homofil sex før ekteskap er synd, at ekteskapsbrudd i homofile forhold er synd?
Innlegget mitt er nok først og fremst et innlegg til støtte for homofile, mer en invitasjon til debatt. Allikevel har det skapt mye debatt. Og det er ikke et poeng for meg å fortelle hvem jeg ikke liker. Vår artikkel «Å lese Bibelen med kjærlighetens blikk» er nok mer et innlegg som inviterer til debatt.
Når det gjelder dine spørsmål om hva som er synd og ikke, og hva som er riktig tidspunkt for sex, så syns jeg slike spørsmål er en avsporing. Og det gjør hele gudsrelasjonen til noe trist. For det handler jo om kjærlighet, det handler om relasjon, det handler om mennesker. Så ekteskapsbrudd i både homofile og heterofile forhold er ikke SYND, men det er trist (men noen ganger nødvendig).
Hei. Jeg har noen spørsmål som det hadde vært flott å få noen kommentarer til:
– På slutten skriver du at dette gjelder alle «skeive» former. Mener du da samtlige skeive former eller kun de som vi i Norge har aksepert sosialt og godkjent rent juridisk?
– Det hadde vært fint å få noen refleksjoner rundt definisjon av kjærlighet når mange sin tolkning av kjærlighet handler om at offeret, ref Joh 3,16.
Jeg ser frem til å lese responsen.
Hei du. Tja, når det gjelder alle «skeive» former, så bruker jeg det som et samlebegrep for enkelhets skyld, altså homofile, lesbiske, transpersoner og hva nå alt heter. Har ikke full oversikt her, må jeg innrømme. Poenget er at jeg mener alle har rett til å elske og å bli elsket, slik en mann og kvinne elsker hverandre, så framt det handler om at to personer frivillig og gjensidig er glade i hverandre.
Det andre spørsmålet er litt uklart for meg, men når jeg bruker ordet «kjærlighet» i denne artikkelen, handler det stort sett om nestekjærlighet, at ikke Bibelen skal stå i veien for å elske vår neste. Når det er snakk om homofile som elsker hverandre, tenker jeg jo da på samme type kjærlighet som en mann og kvinne elsker hverandre med. I bibelhenvisningen din, hvor det er snakk om hvor høyt Gud elsker, tas kjærligheten til et nytt nivå, den fullstendig betingelsesløse kjærlighet som bare han som ER kjærlighet kan elske med.
Vet ikke om dette er svar på det du lurte på, men det er i hvert fall et ærlig forsøk :-).
Takk for responsen Sveinung. Setter pris på ærlige tilbakemeldinger. Når det gjelder «alle skeive former» så klarer jeg ikke helt å se på svaret om dette gjelder også de former som ikke er juridisk tillat. Et eksempel er familieforhold. Forventes det at også dette skal aksepteres? Det kan være både frivillig og gjensidig, og naturlig barneunnfangelse er allerede tatt ut av ligningen.
Angående kjærlighet så er jeg av den oppfatning at noe av problemstillingen Iden vestlige kulturen er at vi har et noe forvridd bilde av kjærlighet. Og her kan man sikkert ha timelange samtaler for det er stort tema, men kan sikkert foreløpig være enig å være uenig.
Litt usikker på hvor du vil hen her, og hva du tenker på når du sier former som ikke er juridisk tillatt. Hvis du med familieforhold mener incest, så er det selvsagt ikke det jeg snakker om, og det skal selvsagt ikke aksepteres. Vi kan godt være enige om å være uenig, jeg har bare ikke skjønt hva vi er uenig i her.
Takk. Jeg antar at svaret på spørsmålet mitt dermed er at du støtter skeive former som er sosialt akseptert og juridisk lovlig, men at din støtte dermed ikke inkluderer alle skeive former slik du skriver. Poenget mitt er at jeg synes det blir feil at sosial aksept og juss skal definere kirkens teologi rundt sunn og god seksualitet. I tilfelle skal vi ikke lang tilbake før ditt synspunkt rundt homofili hadde vært annerledes enn det er i dag, og jeg tror at vi ikke skal så mange år frem i tid før det som du ikke anerkjenner som akseptabel skeiv form i dag blir lovlig og sosialt akseptert. Det blir interessant å lese hvilke teologiske vurderinger som blir lagt til grunn da.
I forhold til hele denne debatten (ikke nødvendigvis artikkelen jeg referer til) synes jeg begrepet toleranse blir absurd når det i tillegg til å henge ut de som er uenig, også faktisk ekskluderer seksualitet som ikke er «innafor».
Du uttrykker deg ganske ullent, men hvis jeg skal prøve å tydeliggjøre hva du sier her, så må det bli noe sånt: Du mener begrepet skeiv også inkluderer ting som incest og pedofili, og du frykter at om vi nå sier at det er greit med homofili, vil det om få år også regnes som greit med voldtekt og overgrep av barn. Og så syns du det er absurd at du ikke blir vist toleranse for ditt syn på saken.
Det er rimelig stygt å hevde at pedofili vil være et naturlig neste skritt i utviklingen om vi godtar homofili. Denne debatten handler om voksne menneskers rett til å få lov til å elske og bli elsket. Det handler ikke om overgrep, jeg håper du forstår forskjellen. Trenden i samfunnet er ikke at det blir mer og mer greit med overgrep, tvert i mot. Det slås hardere og hardere ned på.
Slike holdninger som du viser her er med på å ødelegge liv. Unge mennesker tar livet sitt fordi de ikke blir akseptert som den de er. Dette handler om mye mer enn teologiske uenigheter, om å være enig eller uenig. Folk i dag er ganske tolerante når det gjelder det meste, men det er liten toleranse for å frata andre deres menneskerettigheter. Og det tenker jeg er et sunnhetstegn.
Hei. Jeg stilte et spørsmål vedrørende hva «alle skeive former» inkluderte, og fikk et svar.
Nå har jeg blitt tillagt meninger jeg ikke har og jeg har blitt fortalt at mine holdninger ødelegger liv. Det er en form for retorikk jeg ikke ønsker å ta del i så jeg forlater nå denne samtalen.
Ønsker deg Guds rike velsignelse i arbeidet med å vise mennesker Guds uforklarlige hellighet og Hans grenseløse kjærlighet. Jeg ber om visdom til oss begge i møte med vanskelige spørsmål og at Guds ord skal få lede oss så kan være lys og salt i møte med vår neste.
Alt godt!