Hvorfor finnes Gud?

Om spørsmålet

Et klassisk spørsmål i filosofihistorien er: Hvorfor finnes det noe i det hele tatt? Mange kristne svarer: Fordi Gud har skapt det. Det er et godt svar hvis spørsmålet handler om hvorfor det finnes noe fysisk eller hvorfor vårt univers finnes. Men i videste forstand av spørsmålet så spørres det om hvorfor det finnes noe (Gud inkludert) i det hele tatt. Vi kan altså omformulere spørsmålet og spørre: Hvorfor finnes Gud?

Atle Ottesen Søvik er professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet i Oslo. Han har vært med å skrive bøker som «Eksisterer Gud?», «Evolusjon eller kristen tro» og er aktuell med verket «A Basic Theory of Everything».

Det kan virke som et umulig spørsmål å stille og et umulig spørsmål å svare på. Så la oss begynne med det: Er det umulig å spørre og er det umulig å svare? Jeg skal i denne bloggteksten først si at det både er mulig å spørre og svare, og så skal jeg foreslå et svar. Vi begynner med om det er umulig å stille spørsmålet i det hele tatt.

Noen spørsmål er umulig å svare på fordi det er noe feil med spørsmålet. Spørsmål kan være feil fordi de forutsetter noe usant, selvmotsigende eller meningsløst. For eksempel er spørsmålet feil hvis jeg spør om du har sluttet å slå kona di hvis du aldri har slått kona di eller ikke har kone i det hele tatt. Det er også feil å spørre om hvem som skapte Gud hvis Gud ikke er skapt. Men merk at vi altså ikke her spør om hvem som skapte Gud. Vi spør om hvorfor det finnes en uskapt Gud i det hele tatt.

Spørsmålet om hvorfor Gud finnes kan være et feil eller umulig spørsmål hvis det stilles med feilaktige forutsetninger. Hvis vi for eksempel forutsetter at før noe fantes var det noe som bestemte om enten Gud eller ingenting skulle finnes, så blir spørsmålet selvmotsigende og feil.

Men her er en måte å forstå spørsmålet på som ikke har problematiske forutsetninger: Kan vi forstå mer av hvorfor Gud finnes? Det er et helt kurant spørsmål. Vi kan alltid spørre om det går an å forstå noe bedre. Kanskje er svaret ja, og kanskje er svaret nei, og det finner vi bare ut ved å utforske det nærmere. Men da er det altså dette spørsmålet vi utforsker nå: Kan vi forstå mer av hvorfor Gud finnes?

Det neste vi skal se på er om det er umulig å finne noe godt svar på dette spørsmålet. Hva slags type svar kan det være mulig å forvente i det hele tatt på et så grunnleggende spørsmål? Drømmen hadde selvsagt vært et enkelt svar, av samme type som vi er vant til, som ga oss en enorm aha-opplevelse av å forstå alt. Det kan vi jo håpe på at finnes, men vi har grunn til å forvente et uvanlig svar, siden det skal være en forklaring på absolutt alt annet som finnes. Vanlige svar på spørsmål viser til forutgående årsaker eller naturlover osv., men her er alle årsaker, naturlover osv. innbakt i det som skal forklares, så da gir det grunn til å forvente et litt uvanlig svar.

Så er det også nyttig å være oppmerksom på at det er en ting som vi pleier å ønske å unngå til vanlig, men som vi verken kan eller ønsker å unngå her, og det er sirkelslutninger. I sirkelslutninger er begrunnelse og konklusjon det samme, som for eksempel hvis du sier at man må tro på Bibelen fordi det står i Bibelen. Vi ønsker å unngå det til vanlig fordi det er lite informativt og vi ønsker å komme videre til en dypere begrunnelse. Men når det gjelder et endelig svar på hvorfor noe finnes, så er det ikke noe videre eller dypere. Hvis vi skal unngå løse tråder i en teori, så må den siste løse tråden knyttes i seg selv som en løkke.

Vi kan ikke forklare virkeligheten med noe som ikke er virkelig. Noe som ikke er virkelig, kan ikke forklare virkeligheten. Noe som ikke eksisterer, kan ikke være forklaringen på det som eksisterer. Så vi må ha en type sirkelslutning der virkeligheten blir forklart med noe virkelig, eller hvor eksistensen blir forklart av noe som eksisterer. Men det er ikke en problematisk sirkelslutning. Det er det eneste meningsfulle, siden forklaringen på alt som eksisterer ikke kan være noe som ikke eksisterer. Og det er meningsfullt fordi det lar oss forstå virkeligheten bedre. Det vi er ute etter er altså å finne den delen av virkeligheten som forklarer resten av virkeligheten. Er det noe med virkeligheten som kan la oss forstå bedre hvorfor Gud finnes? Det er spørsmålet jeg skal foreslå et svar på nå.

Et forslag til svar

Se for deg at du fjerner alt som finnes i verden slik at du til slutt har fjernet alt, og se også for deg at du går tilbake i tid til før noe som helst har skjedd. I en slik situasjon: hva kunne skjedd?

Det kunne ikke skjedd noe som hadde en årsak forut i tid. Det finnes jo ingenting hverken da eller tidligere. Det som begynte å skje i en slik situasjon, måtte skjedd uten årsak. Det måtte vært noe som hadde evne til å begynne å eksistere uten årsak. Så la oss foreslå det som startpunkt for videre utforskning: verdens opphav er kraften til å begynne å eksistere uten årsak.

Men kunne det være mulig at noe skulle kunne begynne å eksistere uten årsak hvis ingenting finnes? Hva kan vi si om hva som er mulig eller umulig i en hypotetisk situasjon der ingenting finnes? Vi kan i hvert fall si at hvis ingenting finnes, så er det ingen grunn til at det skulle være slik at det er umulig at noe kan skje. Det kan ikke være absolutt ingenting og samtidig umulig at noe skulle skje, siden noe i så fall måtte gjøre det umulig.

Det kan i en slik situasjon ikke være en grunn til at det skulle være umulig at noe kan skje. Det kan bare være en grunn til at det skulle være mulig at noe kan skje. Og den eneste mulige grunnen til at noe kan skje hvis ingenting finnes er kraften til å begynne å eksistere uten årsak. Tanken er altså at hele verden i dette tilfellet sammenfaller med denne kraften som har kraften og muligheten til å begynne å eksistere i seg og derfor ikke trenger en årsak utenfor seg eller før seg.

Så kan man selvsagt spørre: hvorfor finnes kraften til å begynne å eksistere uten årsak? Og da er svaret: fordi den har evne til å begynne å eksistere uten årsak. Hvis du spør hvorfor den har den evnen, så er svaret at den er den evnen. Og hvis du spør hvorfor den er den evnen, så er svaret: fordi A=A. Det blir som å spørre hvorfor en trekant har tre kanter, eller hvorfor dette er en setning med ord.

Avslutning

Hvorfor finnes Gud? Fordi kraften til å begynne å eksistere uten årsak er en del av Guds vesen. Dette er ikke et meningsløst og sirkulært svar, for den eneste mulige måte å besvare spørsmålet på er å tydeliggjøre forholdet mellom ulike deler av virkeligheten. Og det sier oss noe interessant om hvordan virkeligheten er: vi har grunn til å tro at det finnes en kraft til å begynne å eksistere uten årsak.

Også en ateist kunne sagt noe lignende: hvorfor finnes noe i det hele tatt? Fordi det finnes en kraft til å begynne å eksistere uten årsak. Og det er interessant at det er mange paralleller mellom ateistisk og et teistisk svar på hvorfor noe (eller eventuelt hvorfor Gud) finnes. Begge bør tenkte at det finnes en kraft til å begynne å eksistere uten årsak, og at denne hadde i seg potensialet for alt som siden har skjedd. For alt som har skjedd måtte være mulig helt fra starten av, ellers kunne det ikke skjedd. Så noe utrolig fantes fra starten av, med evne til å frembringe alt annet som så har skjedd.

Dersom denne opprinnelige kraften var bevisst, så er det det vi kaller Gud. Dersom denne opprinnelige kraften ikke var bevisst, men bare hadde potensialet for bevissthet i seg, så bør vi ikke kalle den Gud. Men hvis den første hadde evnen til å frembringe alt mulig, og den hadde potensialet for bevissthet i seg, er det ikke urimelig å tro at den også frembrakte bevissthet i seg selv, og der med var et personlig opphav til alt som finnes – altså det vi til vanlig mener med begrepet Gud.

Merk også punktet med at kraften begynte å eksistere. Noen ganger hevder folk at verden er laget av partikler som har eksistert uendelig langt bakover i tid, eller de sier at Gud går uendelig langt bakover i tid. Men forestillingen om noe som går uendelig bakover er problematisk av mange grunner det ikke er plass til å gå inn på her. Mitt forslag er at kraften til å begynne å eksistere av ingenting (Gud) begynte å eksistere for et bestemt tidspunkt siden, og da begynte også tiden å eksistere. Slik sett kan man si at Gud alltid har eksistert i betydningen at Gud har eksistert siden tidens begynnelse – men det var ikke for uendelig lenge siden.

Det interessante med at virkeligheten begynte å eksistere med kraften til å begynne å eksistere uten årsak, er at dette er en veldig spesiell og unik kraft. Det tilsier at det finnes noe helt spesielt som er tilværelsens grunn og opphav, til forskjell fra bare å si at partikler har eksistert uendelig lenge. Dette bør både de som tror på Gud og ikke godta, og for begge parter er det interessant at vi lever i en virkelighet der vi har grunn til å tro at en slik kraft finnes.

Les mer av Atle Ottesen Søvik

Evolusjon eller kristen tro?

Ja takk, begge deler!

Bjørn Are Davidsen