Når alt står i flammer

Vi lever i en tid som har avskrevet Gud. Vi som tror er ikke upåvirket av dette. Kan troen overleve vår tid?

På veldig kort tid har gudstro gått fra å være noe allment til noe som angår de få. For mange av mine venner og bekjente er gudstro like fjernt og ukjent som en fremmed kultur de kun har overfladisk kunnskap om. De synes det er rart at noen fremdeles kan tro på Gud nå som vitenskapen har bevist at universet ikke ble til på seks dager, at jorden er rund og at Adam og Eva ikke var de to første menneskene i verden. 

De av oss som tror på Gud er ikke upåvirket av utviklingen. I en verden som ikke lenger har Gud med i beregningen skal det noe til å holde troen levende. I den sekulære tidsalder kan det synes som om kirkebygg står igjen som hule ekko fra en annen tid, en tid da alle trodde på Gud. Hva skjer med oss da? Hva skjer med troen? 

Dette er temaet i Brian Zahnds siste bok, «When everything´s on fire». Det brenner under føttene til de troende i dag. Verden har avskrevet Gud. Nietsche proklamerte hans død allerede på 1800-tallet, men effekten ser vi først nå. Og det er ikke bare vitenskapen som får det til å brenne. Hele vårt menneskesyn er basert på verdier som krasjer med idealer vi finner i Bibelen – både i Det gamle og Det nye testamentet. I USA, hvor Zahnd observerer utviklingen, har store deler av den kristne bevegelsen utviklet seg til en nasjonalistisk og politisk front som heier på Trump. De er fanget i en kulturkrig som daglig fører til at mange unge forlater troen. Det brenner på alle kanter og troende forlater Gud og kirken i så store antall at det største «trossamfunnet» nå er de som ikke tilhører noe.

«So, is faith still viable in an age of unbelief?», spør Brian Zahnd i boken. Svaret hans er ja, men ikke et ubetinget et. For selve formuleringen på spørsmålet indikerer at dette ikke nødvendigvis er det selvsagte svaret.

I likhet med mange, erkjente jeg etter hvert at min tro ikke tålte møtet med virkeligheten.

Det kan synes som om en bærekraftig tro i våre dager ikke lar seg etablere uten at den har vært gjenstand for noen prøvelser. Jeg har selv erfart dette. Min tro utviklet seg i ungdomsårene og var preget av enkle svar, livsfjern og destruktiv teologi og bokstavelig lesing av Bibelen. I likhet med mange, erkjente jeg etter hvert at min tro ikke tålte møtet med virkeligheten. Den holdt ikke mål vitenskapelig, historisk eller moralsk. Jeg har opplevd at alt står i flammer. På et tidspunkt visste jeg ikke om troen min ville overleve infernoet. Men det gjorde den. Jeg har vært velsignet med gode venner som hadde gjennomlevet liknende faser før meg. Venner som ikke kastet bensin på bålet ved å prøve å overbevise meg om å holde fast på dysfunksjonelle trosforestillinger.

Det er til de som erfarer at troen er gjenstand for prøvelser Brian Zahnd har noe å si. Og han er verdt å lytte til. I boken viser han hvordan en tro kan bevares i en tid som vår. Riktignok vil det for de fleste innebære å slippe tak i noen trosoppfatninger. Det vil for de fleste innebære å legge bort den bokstavelige lesningen av Bibelen, en lesning Bibelen for øvrig aldri har invitert til.

Det å innse at byggverket man har formet rundt sin tro ikke kan bli stående, men må demonteres bit for bit, er det vi kaller å dekonstruere troen. I den prosessen befinner veldig mange kristne seg akkurat nå, mange kanskje uten å selv være klar over det. Begrepet «dekonstruksjon» er lånt fra den franske filosofen Jacques Derrida og er egentlig en måte å analysere mening og bakenforliggende meninger i en litterær tekst. Når kristne snakker om dekonstruksjon av troen handler det om, slik Derrida gjør med en tekst, å se etter feil og selvmotsigelser. Dette er en uunngåelig prosess for troende som opplever at alt står i flammer. Bibelen inneholder jo mange feil og selvmotsigelser.

Men om dekonstruksjonen er en uunngåelig og nødvendig prosess trenger den ikke å bli evig. På et tidspunkt må man slutte å rive ned og heller fokusere på å bygge opp igjen. Men det som bygges opp igjen må være solid. Vi må rett og slett bygge om vårt teologiske hus, og det samtidig som vi bor i det. Noen deler av huset er kanskje så morkne etter mange år at de må rives. Dette er både smertefullt og slitsomt, men det er verdt arbeidet.

For meg var noe av det vanskeligste i denne prosessen det å bevege meg fra et oversiktlig troslandskap og inn i et mer rotete. I mitt kristne miljø var vi opptatt av å alltid vite hva vi trodde på. Nå visste jeg ikke lenger alltid hva jeg hverken trodde eller mente. Brian Zahnd kaller dette «the dark night of unknowing». Når man trår inn i dette landskapet trenger man noen å gå sammen med. Og på denne vandringen er boka «When everything’s on fire» en meget god reiseguide.

Å klandre folk for å miste troen i det tjuende århundret er som å klandre folk i middelalderen for å dø av pesten, skriver Zahnd. I stedet for å kritisere folk som dekonstruerer eller mister troen, må vi vise hvorfor troen er verdt noe. Når alt er brent opp vil alt bli til aske. I bokens siste del fokuserer Zahnd på den troen som kan stige opp fra asken. For når alt er brent opp vil vi stå tilbake med den eneste virkelige kjernen i vår tro. Den kjernen er ikke Bibelen, slik man fort kan tenke. Det er Jesus. Og det å få øye på han inni alt det vi har skapt rundt kristendommen er ikke alltid lett. Men det er han troen handler om, og når de tingene som har skygget for han i våre trossystemer brenner opp blir han mer synlig.

Jeg tror vi kan vente oss en tsunami av kristne som dekonstruerer troen i årene som kommer. Har vi ikke annet å tilby når alt står i flammer enn mer bensin på bålet, vil mange dekonstruere seg bort fra troen. Derfor anbefaler jeg denne boken, ikke bare til de som er omgitt av flammer, men også til de som vil være der når noen går gjennom en krise.

Vi har tatt kontakt med Brian Zahnd og han har spilt inn en videohilsen eksklusivt til Re:tros lesere. Her er den:

Brian Zahnd presenterer sin siste bok for Re:tros lesere.

Anbefalt lesning

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.