Ordet i Ordet
Hva handler Bibelen om? Går det an å svare kort på det? Sagt på en annen måte: hvis man skulle destillere Bibelen, hva er essensen man sitter igjen med?
Et band jeg har hatt stor glede av i mange år, er The Choir. Bandet er ukjent for de fleste, men de har levert fantastisk musikk siden før jeg oppdaget dem på 90-tallet, og de leverer fortsatt den dag i dag. I 2010 gav de ut albumet «Burning like the midnight sun» og en av sangene der heter «The Word inside the Word». Teksten er fantastisk, og den går slik:
Mahatma Gandhi was a gentle soul
Muhammad spoke of peace, or so I’m told
The Buddha would agree
With MLKJR
Find it in your heart
Have Mercy
Chorus:
The message is not a curse
A weapon of ancient verse
Come out of the Dark Age
Turn the light on
The light on
I’ve already heard enough
To know what I’m certain of
The word inside the Word is «love»
The Son of Yahweh was a man of tears
A prophet in a land of profiteers
Now He calls to me
And He’s calling out to you
Clearly, truly
Have mercy mercy, mercy
Chorus
Find it in your heart
In your heart
Deep inside your soul
Find it in your heart
In your heart
Deep inside your soul
Every child is
Heaven’s own
Drop the stone
Chorus
…
The Choir synger «the message is not a curse», og det er et godt poeng, for ofte presenterer vi «de gode nyhetene» som en forbannelse over folk. «Tro dette eller brenn i helvetet». Det er ikke gode nyheter.
Men essensen av Bibelen er kjærlighet. Den handler om et folk som tilbad en gud de ikke kjente. En gud de trodde var med dem i kriger, en gud som befalte dem å slakte ned sine fiender, en hevngjerrig gud som stadig ønsket å utslette dem hvis de ikke adlød han. En gud som ga dem velsignelse hvis de holdt budene som var umulig å holde, ellers var forbannelsen over dem.
Midt i denne kulturen kom Jesus for å vise oss hvordan Gud faktisk er. Og det viste seg at han var veldig annerledes enn alle trodde. Han var ikke sint, han var kjærlighet.
Jesus lærte oss å elske vår neste, å se de utstøtte, gi mat til de fattige og klær til de nakne. Jesus ofret heller sitt eget liv enn å gjengjelde ondt med ondt. Hans svar på vold var kjærlighet og tilgivelse. Slik var Jesus, og skal vi tro han, så er også Gud slik.
Av og til må man zoome litt ut for å få tak i hva Bibelen handler om. Men jeg er veldig enig med The Choir i at ordet i Ordet er kjærlighet. Vi må lese Bibelen, og agere på den, som om det er sant.
Av Terje Hegertun 
Av Tor Håkon Eiken 
Av Lennart Iversen
Eneste måten man kan mene at ‘bibelen er kjærlighet’ er hvis man er innpodet brutal religion fra fundamentalistiske foreldre. Som vel gjelder de fleste forfattere på denne siden. Dere har også vært brutale religiøse som unge og blitt mer realistisk orientert som eldre?
Bibelen er IKKE kjærlighet. I gamle testamentet er den en gud som dreper alle førstefødte i et land fordi man er uenig med diktatoren i et land(Egypt), eller drukner ALLE mennesker fordi man skal begynne på nytt. Det er historier om gudommelig folkemord og etnisk rensning.
Det er vel samme guden eller er det en ny gud?
Nytestamentet er fortsatt intolerant og menneskefiendtlig. ‘Gud/Jesus er kjærlighet’ er eneste mantra i disse tidligere brutale religiøse menneskene som på sine eldre dager er blitt nedslipt av humanismen og sekulær utdannelse.Hva sier f.eks Jesus om skilsmisse? En av ti har klinisk personlighetsforstyrrelse. Ikke alltid erkjent av partner før etter ekteskap. Mange opplever vold fra partner. Hva med langtkomne demente og utslitte ektefeller som vil oppleve annet enn å være pårørende siste 20 år av sitt liv?
Skal alle disse holde ut og vente på belønning i himmelen? Jesus har jo vært ganske klar i sin tale? Eller er dette for vanskelig å snakke om og bedre å bare si ‘gud/jesus er kjærlighet’ noe som betyr null og niks for disse menneskene? Kanskje ikke Jesus sine ord er like viktige, og at virkeligheten og humanistiske verdier også her trumfer gammel overtro?
Ang. Gud i Det gamle testamentet, skriver jeg jo om det i artikkelen, at de omtaler en Gud de ikke kjente. Jeg jobber med en artikkel som heter «Et oppgjør med en voldelig Gud» som sier litt mer om det du tar opp her.
Men Asbjørn: jeg kjenner meg ikke igjen i at du mener jeg tidligere var brutal religiøs, ei heller forstår jeg hva du mener med det. Og at du kaller mine foreldre for fundamentalistiske betyr bare at du ikke har møtt dem. Jeg syns ærlig talt dette er respektløst og useriøst. Det er berikende om vi kan ha en saklig samtale om temaer vi ser forskjellig på, men en slik samtale som dette kommer jeg ikke til å delta i.
Jeg ekstrapolerer og spekulerer når jeg sier at forfatterne her er innpodet brutal religion av fundamentalistiske foreldre.
Jeg tenker at pinsemenigheten på 70-80 tallet bestod av marerittfremkallende helveteslære og ganske intolerant religion. Bokstavtro bibeltro. Dette er da fundamentalisme.
Fint at du tar oppgjør med den voldelige guden. Hvis du virkelig tror på denne guden så tror du vel også at han lager spillereglene for universet sitt og da kan han drepe barn og utrydde akkurat som han vil.
Under link til artikkel om pinsebevegelsen som for meg fremstår som fundamentalisme i sin reneste form, men skjønner du tar deg nær av ordet fundamentalist.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen