Nils Arne og Jesus

Jeg skal ikke dra sammenligningen mellom Nils Arne og Jesus for langt. Men noen ting hadde de til felles. For det første hadde begge en teori som de praktiserte, selv om det bare var Nils Arne som satte et navn på den: Godfot-teorien.

Godfot-teorien handlet om å spille hverandre gode. I stedet for å finne feil på hverandre, var fokus på å få fram det beste i de andre på laget. Du blir god av å gjøre de andre gode, het det. Denne teorien fikk spillerne i Rosenborg til å blomstre under Nils Arnes ledelse.

Jesus hadde nok nikket anerkjennende om han hadde lest «Godfoten», boka til Nils Arne. For også Jesus var opptatt av å gjøre de andre gode. For han var det ikke viktig å skinne selv, han ønsket å framelske det beste i dem han møtte.

En dag møtte han en mann som het Sakkeus. Han var liten av vekst, omtrent som Mini Jakobsen. Men i motsetning til Mini, var Sakkeus en veldig upopulær mann. Han var nemlig korrupt og svindlet til seg penger i sin jobb som skatteinnkrever, slik at han var blitt svært rik. Derfor var han foraktet av alle.

Men Jesus så han. Han visste hvem Sakkeus var, og visste hva alle andre tenkte om han. Men Jesus så noe mer enn bare en korrupt skatteinnkrever. Derfor inviterte han seg selv hjem på middag hos Sakkeus; han ville bli bedre kjent med denne mannen. Han ville spille han god. 

Måten Jesus spilte folk gode på, var at han møtte dem med godhet og kjærlighet. Aldri pekefinger eller fordømmelse, alltid ved å akseptere folk for den de var, uten at de hadde prestert noe først. Her må det sies at Nils Arne nok var mer prestasjonsfokusert enn Jesus.

Det var kanskje første gang i sitt liv at Sakkeus ble akseptert for den han var. Og det skapte forandring. Jesus fortalte han aldri hva han måtte gjøre, det var på eget initiativ at Sakkeus bestemte seg for å gi halvparten av alt han eide til de fattige, og å betale tilbake firedobbelt til alle han hadde svindlet. Jesus framelsket det beste i Sakkeus. 

Hverken Jesus eller Nils Arne hadde noen store stjerner i sin spillerstall. Men de så begge potensialet i spillerne de hadde, og greide å gjøre gull av gråstein. Jesus hadde 12 unge menn i sin spillerstall. Helt ubetydelige fiskere og arbeidsfolk når Jesus møtte dem. Men Jesus spilte dem gode. Så gode at vi fortsatt snakker om dem 2000 år etter.

En av disse var en ung og lovende mann som het Peter. Han var impulsiv og bråsint, men Jesus så potensialet i han og ga han tillit som kaptein. Selv om Peter lovte høyt og hellig at han skulle blø for drakta, så sviktet han da det virkelig gjaldt. Han sverget på at han ikke kjente Jesus. Tre ganger. Og så ble Jesus drept. Peter var fullstendig knust av skam, anger og dårlig samvittighet. Han hadde sviktet både treneren og laget.

Så kjenner vi historien, hvordan Jesus sto opp igjen fra de døde. I mellomtiden hadde Peter gått tilbake til sin gamle jobb som fisker. Og som om han ikke var langt nok nede fra før, så er han ute en hel natt for å fiske uten å få et eneste napp. Peter må ha følt seg 100 % mislykket. Da møtte han Jesus. Først sørget Jesus for tidenes fangst, så spanderte han frokost. Ingen bebreidelser. Han ser Peter og han vet hvordan han har det. I stedet for en skjennepreken, spør Jesus bare: Peter, er du glad i meg? Tre ganger. Ingenting annet betydde noe. DET er å spille andre gode. Og Peter ble skikkelig god!

Ønsker du også å spille andre gode? Det gjør du best ved å elske din neste som deg selv.

Jesus utførte mirakler med sine disipler, men det gjorde sannelig Nils Arne med Rosenborg også. Over 25 år senere snakkes det fortsatt om miraklet i Milano.

Teksten ble først publisert i Vårt Land 28.01.2022 i forbindelse med Nils Arne Eggens begravelse.

1 kommentar

  1. Sven Jarl sier:

    JA‼️‼️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.