Hva du trenger å vite om dyreofringer
Jesus døde på korset og ble et soningsoffer for våre synder. Til det vil noen si «halleluja», mens mange vil nok heller tenke «hæ?» Må vi bruke dyreofringsmetaforer, eller kan dette forklares på en forståelig måte?
[Scenario 1]
Det er søndag og du skal til kirken, slik du pleier. På utsiden av kirken er det noen salgsboder. Du bruker dine siste kroner på et par duer. Du skulle gjerne hatt råd til et lam, men slik blir det ikke denne måneden. Men du har med litt korn hjemmefra. Sammen med duene bør det være nok.
Vel inne i kirken gir du kornet og duene til presten. Han legger det på alteret, sammen med gavene alle de andre har hatt med. Der brennes alt sammen, som et brennoffer slik at kirken blir fylt med det man håper er en vellukt for Gud. Ditt offer gir soning for dine og din families synder. Du er trygg, for nå.
Slik har det vært så lenge du kan huske, og lenge før det. Men én søndag skjer det noe uventet. Det er en gjestepredikant på besøk. Han forteller om en som har gitt sitt liv som et soningsoffer for dine synder, et offer gitt en gang for alle, slik at ingen lenger trenger å ofre duer og lam. Du og din familie er frelst, alt styret med ofringer er forbi, du trenger ikke lenger ha dårlig samvittighet eller være redd for en sint Gud. Gud har gitt sin egen sønn, og sønnens blod har kjøpt deg fri. Det trengs ikke lenger offer.
Predikanten snakker om ting som angår din hverdag, ditt liv og dine nærmeste. Dette budskapet er virkelig gode nyheter for deg.
[Scenario 2]
Det er søndag, og for en gangs skyld skal du til kirken. Der er du vanligvis bare i bryllup og begravelser, men du er litt nysgjerrig på hva det kristne budskapet egentlig handler om, så du har bestemt deg for å gi det en sjanse; du skal til kirken. Det er ingen salgsboder på utsiden, og det er ingen brann på alteret, foruten et par stearinlys.
Predikanten forteller om Jesus, at han ofret sitt liv som et soningsoffer for dine synder, slik at dine ugjerninger er slettet. Dette er et offer gitt en gang for alle, slik at det ikke lenger kreves noe offer fra deg. Jesu blod har vasket vekk din synd. Jesus er det perfekte offerlam som bar verdens synd. Din straff er sonet!
Du føler egentlig ikke at du har gjort noe galt. Du er i stuss over alt pratet om dyreofringer, du er mest opptatt av dyrevelferd og finner det hele litt morbid. Du lurer på hvorfor denne Jesus måtte dø for din skyld. Og hvorfor det er din skyld at han måtte dø.
—
Hvis du er oppvokst i en kirke, kjenner du sannsynligvis til mye av symbolikken rundt ofringer og Jesus som ofret seg for oss. Hvis ikke, er dette sannsynligvis upløyd mark for deg.
Det store spørsmålet er: er det viktig å forstå ofringsritualene fra Mosebøkene for å forstå det kristne budskapet? Eller brukte man metaforer fra datiden for å gjøre budskapet forståelig? Kunne man like gjerne ha brukt andre metaforer? Kan man snakke om Jesus uten å bruke bilder som ingen i dag kan relatere til, med mindre man er oppvokst i en kristen sammenheng? Eller gir det kristne budskapet null mening uten flere tusen år gammel kontekst?
Et tankeeksperiment mange har forsøkt før: Tenk deg at Jesus fødes i Norge i 2024 i stedet for i Israel i år 0. Hvordan hadde det endret det kristne budskapet? Hva slags folkelige lignelser ville han ha fortalt? Hvordan ville han presentert det han hadde på hjertet på en måte som vi kunne forstå? Og ville dette budskapet vært like forståelig i f.eks. Peru i år 4024?
Jeg tenker at det er viktig å være litt kreativ når man leser Bibelen, for å relatere tekstene til noe vi kan forstå. Hvem er de spedalske i Norge i dag? Hvem er tollerne? Hvem er de skriftlærde? Hvem er romerne? Hvem er kvinnen ved brønnen? Hvordan ville historien om den barmhjertige samaritan blitt fortalt i dag? Hva med lignelsen om den bortkomne sønn?
For hvem ville Jesus ha utgjort en trussel? Hvem hadde ønsket å stoppe han? Hvem hadde fulgt han? Hva hadde gjort han sint? Hva ville fått han til å gråte? Og ville Jesus ha blitt drept?
Hvis ikke vi klarer å aktualisere tekstene fra Bibelen, har vi et alvorlig forklaringsproblem. At Gud sendte sin sønn til soning for våre synder er veldig vanskelig å forklare på en måte som gir mening i dag. Metaforen fungerer rett og slett ikke når man ikke forstår referansen. Så – hvordan forteller vi om Jesus til folk i 2024?
Hjemmelekse: Hvorfor kom Jesus og hvorfor døde han, fortalt med et språk det er mulig å forstå i 2024? Grei ut og drøft.
PS! Om noen faktisk gjør denne hjemmeleksen, så send det gjerne inn til oss på post@re-tro.no eller bruk kommentarfeltet under.
Av Re:tro 
Av Lennart Iversen
Å analysere HVA som skjer på korset og under oppstandelsen, ja det er det blitt skrevet mange tjukke bøker om… Etter år 300,da kristendomsforfølgelsene tok slutt og kristendommen istedet ble statsreligion, må det ha oppstått en optimisme. Forsoninga på korset ble ansett av kirka for å bestå i at Jesus seira over synden. En ser det tydelig på kirkekunsten. Krusifiksene fra denne tida viser en triumferende Jesus som henger på korset med armene strakt ut. Uten å bære noen tegn på skader.
Seinmiddeladeren inntraff med politiske katastrofer, lovløshet og dødelige epidemier. Bildet av Jesus som seierherre over synden mista truverdigheta si. Hva nå? Er vi blitt lurt? spurte folk seg.
Munken Anselm, seinere kjent som Anselm av Canterbury gjorde en oppdagelse: Han sa ”Jesus tok lidelsen og straffen som vi skulle hatt. Han ga livet sitt som løsepenge for oss”
Sjølom dette forsoningsbegrepet har lånt begreper fra middelaldersk rettspraksis, er dette et bilde som mange regner for å holde mål den dag i dag. Satisfaksjoner har vi rett nok ikke i jussen lenger, men vi ser poenget. Men middelaldersk juss er et signal om at vi må se begrensningene i et slikt bilde av forsoninga.
Den subjektive forsoningslæren tar utgangspunkt i at Gud kun er kjærlighet, og reagerer med kjærlighet uansett hva menneskene gjør.
Forsoningen må skje i menneskenes hjerter, en slags omstilling av sinnelag, når menneskene fester sin lit til Guds kjærlige tilgivelse. Jesu død blir da en demonstrasjon av Guds kjærlighet, en kjærlighet som utholder all lidelse og nød for at menneskene skal få møte Guds kjærlighet.
I sin opprinnelige utforming går denne forsoningslæren tilbake til middelalderen og munken Pierre Abelard. Rundt år 1100. Som en motreaksjon til Anselm.
Vi må bare være klar over at dette er et hederlig forsøk på å lage et kart over et landskap vi som mennesker umulig kan kjenne fullt ut. Vi må ikke behandle kartet som om det var selve terrenget….
Selv tenker jeg at menneskene ondskap korsfsett Jesus. Og at det som skjedde videre, særlig oppstandelsen gir oss håp. Dette er store greier. Litt for store til å være avhengige av hva hver enkelt ov oss kan produsere av følelser. Slik tenker jeg som prest i Den norske kirke.
For å foreslå hvordan en skal si det i 2024 må jeg på en måte forstå det selv. Hva ville jeg ha forstått? Det jeg synes er mest logisk å tenke er at måten Jesus døde på er ren skjær kriminalitet, jeg synes viktigst at Jesus sto opp, altså viste udødligheten. Jeg kan og foreslå at han kom til jorden for å vise hvem Gud er. Men jeg sliter med å foreslå at han sonet for oss og hvordan. Fordi at en kunne jo f eks satt en strek over syndene uten at det måtte gå ut over Jesus. Og for det andre så er det vanskelig å sette seg inn i dette at vi enhver er så syndige at vi er skyld i noe så grusomt mot Jesus. Ja jeg er kristen, men det er ikke alt i kristendommen jeg forstår.