Om å ta Guds ord på alvor

I mange år trodde jeg at jeg hadde et ganske godt kjennskap til Bibelen. Jeg hadde lest mye i Det nye testamentet (NT) og jeg kjente mange av de sentrale tekstene i Det gamle testamentet (GT). Men på et tidspunkt ble jeg kastet inn i en troskrise når det gjaldt Guds vesen, noe som aktualiserte min bibelforståelse.

Krisen var knyttet til GT fortellingene om Noas ark, Abraham og Isak, dødsengelen i forbindelse med utgangen av Egypt og flere. Jeg hadde ikke tenkt på dem siden søndagsskolen da de bare var spennende fortellinger. Nå dukket de opp med overraskende styrke. Jeg møtte en skremmende Gud som minnet meg om voldelige personer jeg hadde møtt som sosialarbeider: uforutsigbar, straffende og hard.

Torborg Aalen Leenderts er sosionom med videreutdanning i familieterapi. Gjennom flere tiår har hun undervist ved diakonale høyskoler kombinert med yrkesfaglig praksis. Sterke inntrykk både privat og profesjonelt når det gjaldt menneskelig lidelse, førte henne etter hvert inn i et omfattende forfatterskap om temaer som gudstro og lidelse og brytningen mellom livet og troen. Hun gikk av med pensjon i 2014.

Jeg var ansatt på en diakonal høyskole. En dag jeg sto i kopirommet, kom jeg i en prat med en kollega. Det viste seg å bli en prat litt utenom det hverdagslige. Hun fortalte at hun var så plaget av fortellingen om Job i GT. Et barn i familien hadde fått en alvorlig sykdom. Nå lurte hun på om det kunne være en prøvelse fra Gud, og at det kunne komme mer av samme slag. Jeg forsto at hun var veldig fortvilet. Men jeg skjønte også noe annet: at både hun og jeg som begge hadde vært aktive i kristne sammenhenger i flere tiår, visste overraskende lite om hva slags bok Bibelen er. Skal Jobs bok leses bokstavelig? Og hva med dødsengelen som skulle drepe førstefødte guttebarn? Skjedde det i virkeligheten? Hva slags Gud er det som sender all verdens lidelse og dreper barn?

Både kollegaen min og jeg var vokst opp med å skulle ta Guds ord på alvor. Det satt dypt i oss begge ikke å skulle bortforklare eller hoppe over noe i Bibelen fordi det ikke stemte med den Gud vi ønsket oss. Bibelen var en autoritet vi måtte bøye oss for.

Flere forhold på denne tiden gjorde at jeg måtte stanse opp og spørre meg selv hva slags bok Bibelen egentlig er. Hvordan skal den leses og forstås? Jeg var blitt nærmere femti år da dette skjedde. Det var blitt svært viktig for meg og utforske følgene spørsmål: Hva vil det si å ta Bibelen, Guds ord, på alvor?

Lukket eller åpen bibelforståelse

Jeg oppdaget at det i likhet med meg var svært mange erfarne kristne som visste lite om hva slags bok Bibelen er. Man leste den slik den ble presentert og fortolket i den sammenhengen man hørte til. Og her er variasjonen stor, det oppdaget jeg ikke minst gjennom å ha studenter som representerte det meste av det som fantes av kirkesamfunn i landet vårt. 

Jeg forsto at jeg trengte hjelp. En som hjalp meg, var professor Tore Wigen med boken Religionsfilosofi (1993). Her går han grundig inn på at Bibelen kan leses på to grunnleggende ulike måter: en lukket og en åpen bibelforståelse.

En lukket bibelforståelse dreier seg om at Bibelen er Guds ord. Bibelen er med andre ord bare guddommelig. Det betyr at man regner med at hele Bibelen er inspirert av Gud – ord for ord. Det dreier seg om et bibelsyn som gjerne omtales som biblisistisk eller fundamentalistisk. Bibelvitenskapen får liten betydning. Bibelen som guddommelig bok er det vesentlige – ikke hva man også kan si om dens tilblivelse ut fra et menneskelig synspunkt. Med et slikt ståsted får GT og NT tilnærmet samme betydning og veier like tungt i den kristne tro.

En åpen måte å tenke om Bibelen på er knyttet til de to nøkkelbegrepene «åpenbaring i Bibelen» og «Guds ord i Bibelen». Bibelen er både menneskelig og guddommelig. Som kristne er vi oppdratt til å se på Bibelen som et hellig skrift, og det er den virkelig, fremhever Wigen. Samtidig er den også et menneskelig dokument, som gjør at man må være åpen for ulike måter og fortolke den på. Det er her den viktige bibelvitenskapen kommer inn: Hva er historisk stoff, hva er myter, hva er menneskers egne gudsbilder knyttet til tiden man levde i? Det handler om omfattende temaer som man aldri blir ferdig med.

Det var denne lesemåten som ga mening. Nå fikk jeg et språk for den. Jeg oppdaget også at den faktisk innebærer å ta Bibelen på alvor.  

Gud – speil og gåte

Noe av det som hjalp meg i min videre prosess, var å gjenoppdage de kjente ordene av Paulus mot slutten av Kjærlighetens høysang i første korinterbrev:

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Det gikk opp for meg at ikke bare vår gudstro, men også Bibelen er en del av dette speilet, denne gåten. Uansett hvor lærd bibelleser man er, vil man aldri finne den fulle sannhet om Gud. Bibelen er skrevet over en periode på over tusen år og innenfor helt ulike kulturer. I all sin mangfoldighet er den et bilde på Gud som mysterium, og sprenger all menneskelig forstillingsevne. Det er bare personen Jesus som bærer Guds sanne ansikt.

På denne tiden leste jeg doktorgraden til teologiprofessor Ragnar Skottene, Gudsbilde og fortapelsessyn (2003), om helvetesdebatten etter radiotalen til teologiprofessor Ole Hallesby i 1953. Talen finner man på nettet lest av Svein Tindberg. Hallesby tilhørte en generasjon, og også en lavkirkelig og pietistisk tradisjon, der man regnet med at den fortapelsen som Bibelen snakker om, var et konkret sted – et helvete. Her skulle mennesker som ikke bekjente kristen tro, komme etter døden. De skulle være der «til evig tid» i pine og lidelse.

Den gangen spilte radioen en rolle blant folk flest som det er vanskelig å forestille seg i dag. Talen gjorde sterkt inntrykk i alle slags miljøer og virket svært skremmende på mange. Debatten varte i fire år og ble et nasjonalt og kirkelig traume. I tiårene som fulgte har det i liten grad vært noen debatt i åpne rom om temaet. 

Under lesingen av Skottenes bok opprørte det meg hvor ulikt prester og teologiprofessorer kunne lese den samme Bibelen. De enorme forskjellene i bibelfortolkningen mht. fortapelsen, ble for meg et bilde på at vi alle ser Gud som i et speil, i en gåte. Å fortolke Bibelen og å møte andres fortolkninger krever dermed en stor grad av ydmykhet.

For meg ble denne nye innsikten om en åpen bibellesing en vei ut i frihet, en prosess jeg beskriver i boken Når hjertet søker Gud (2022). Jeg kunne ta et oppgjør med gudsbilder som hadde mistet sin mening. Og jeg kunne ta til meg de gudsbildene som ga meg en dypere tillit til kjærlighetens Gud.

Anbefalt lesing

Når hjertet søker Gud

En personlig fortelling.

Torborg Aalen Leenderts