Hvordan vinne en krig?
Det har vært uro i Midtøsten så lenge noen kan huske, og nå har altså en ny krig blusset opp. Hamas mot Israel. Er dette en krig det er mulig å vinne?
Før jeg går videre bør jeg nok komme med et par avklaringer; dette temaet er jo et vepsebol og man skal veie sine ord nøye for å ikke bli misforstått eller tillagt meninger man ikke har. Jeg ser altså på terroren fra Hamas som avskyelig. De har utført handlinger så groteske og grusomme at der er umulig å fatte at noen kan greie å gjennomføre noe sånt. Det kan aldri forsvares. Allikevel ønsker jeg å skrive en artikkel om hvordan Israel responderer på terroren og hvordan mange kristne forsvarer Israels rett til å bruke vold. Jeg noterer at Dagbladet gikk på en smell i sin bruk av uttrykket «øye for øye, tann for tann». Jeg bruker også dette uttrykket, ikke på grunn av mine oppfatninger om Israel og jødene, men fordi det er det uttrykket Jesus bruker i sammenheng med bibelteksten jeg siterer, typ «Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere…». Min sympati ligger hverken hos Hamas eller Israels regjering, men hos de sivile som lider på begge sider av konflikten. Så til selve artikkelen:
Netanyahu sier han vil knuse Hamas en gang for alle. Koste hva det koste vil, virker det som. Sympatien Israel fikk etter terroren fra Hamas er i ferd med å gå over til mistro og forakt. Nok en gang prøver man å bekjempe terror med krig. Det kommer ikke til å fungere denne gangen heller.
Les også: Å vende det andre kinnet til
Det var en gang en annen jøde som foreslo en annen utvei enn krig og hat. Dette er hans forslag: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.». Det er et radikalt forslag, og mange vil nok kalle det naivt – derfor ser vi stort sett bort fra det.
Jeg undres over at så mange kristne støtter Israels bruk av vold i disse dager. Lar det seg i det hele tatt kombinere å følge Jesus og samtidig støtte bruk av vold? Jeg anerkjenner at dette er en ekstremt vanskelig situasjon med mengder av etiske dilemmaer, men jeg savner at vi kristne reflekterer over Jesu veldig tydelige ikke-volds-standpunkt i møte med en slik konflikt. Hvis vi ikke skal snakke om «elsk deres fiender» i en tid med krig, når skal vi snakke om det da?
Hva mener Jesus når han sier at vi skal ELSKE våre fiender? Kan det være en spissformulering? Det er kanskje ikke snakk om betingelsesløs kjærlighet i denne sammenheng? Hva ville skjedd om man prøvde å løse en konflikt med utgangspunkt i det Jesus lærte? Slike ting hadde det vært interessant å samtale om. Og ikke bare regne det Jesus sa som naivt og utopisk.
Så det blir altså ikke noe elsk deres fiender-opplegg i Midtøsten denne gangen heller. Man prøver heller øye for øye, og tann for tann-metoden for ørtende gang. Det er, i følge enda en annen jøde, selve definisjonen på galskap. Jeg sikter til Albert Einstein som sa «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat».
Uten å være profet spår jeg at utfallet av krigen kommer til å bli omtrent slik:
- Israel prøver å utslette Hamas
- Det er stort sett sivile som kommer til å lide
- Hatet mot jødene kommer til å nå nye høyder
- Det vil bli lettere å rekruttere nye terrorister
- Det kommer til å bli mer utrygt å bo i Israel
- Konflikten kommer til å bli mer fastlåst enn noensinne
For å løse konflikten i Midtøsten må man prøve noe nytt. Jeg tror løsningen er å prøve Jesus-metoden. Noen må på et eller annen tidspunkt ta voksenrollen og ikke besvare vold med mer vold. Noen må prøve å se konflikten fra motparten sin side. Å prøve å se seg selv i øynene til fienden, om ikke annet så for sin egen del.
Hvis målet er fred, må vi slutte å drepe. Hvis målet er hevn som fører til mer hat, er framgangsmåten vi ser i nyhetene oppskriften på suksess.
Så hvordan vinner man en krig? Vinner man når fienden er utslettet, eller vinner man når det blir fred? Og er det mulig å oppnå fred ved å utslette fienden? Hvis vi svarer «ja» på det siste spørsmålet, bør vi omdefinere hva vi mener med fred.
Les også: Å vende det andre kinnet til
Av Fred J. Ødegård 
Av Kent Iversen Crantz
Begge sider har dehumanisert fienden.
Hamas sitt murdertokt på barn og unge er helt utilgivelig. Se også hvordan det er stor jubel når gislene ble paradert i Gaza. Helt absurd.
Samtidig er Israel et ondt regime som flytter grenseposter og sakte men sikkert invaderer vestbredden og ødelegger levevilkårene for palestinerne.
Jeg kan forstå aggresjonen og dehumaniseringen av jødene på palestinsk side. Politisk Israel er et grusomt regime som gjør omtrent det samme som Russland gjør i Georgia, men med religiøs begrunnelse.
Se Theroux sin dokumentar om konflikten så mister man all tro på bedring.
Jesus sin ‘elsk din fiende’ er rimelig naivt ja. Skal Ukraina prøve dette kanskje?
Jeg tror eneste utvei er når avkristningen av USA er gått langt nok til man ser Israel for hva det er. Det tar nok ihvertfall 10-20 år. Når Israel mister denne støtten blir de tvunget til å endre politikk og det er håp om bedring.
Bra skrevet.
Et helt patetisk innlegg, hr. Berntsen!
Jeg kan så levende se for meg at du står foran et menneske som nettopp har drept ditt barn! (I dette tilfelle; slaktet ditt barn!) Du har avvæpnet drapsmannen – og så legger du sverdet ditt ned og sier: La oss prate sammen og bli enige om at «dreping» ikke er løsningen.
Om du er troskyldig nok og snur deg vekk et øyeblikk, så befinner du også deg snart blant «de avlidne».
Innlegget til Asbjørn Grini er også så langt bort i hampen det går an å komme. Slik skriver folk som ikke har oversikt. Den muslimske verden er mer enn ENORM i fysisk størrelse – og hadde denne verden hatt et minimum av menneskelig medfølelse, så hadde de med letthet gitt en (i sammenligning) bitte-liten folkgegruppe plass. Det gjør de ikke – dessverre – og blir straffet for det.
Syns du det er patetisk av Jesus å be oss elske våre fiender også? Hva tenker du han mente med det? Tror du denne krigen Israel fører nå kommer til å skape fred?
Paradokset som har forundret meg i alle år er pinsevenners blinde støtte til Israels regjering og krigføring. Jeg opplever at mange er uberørt av lidelsene det palestinske folket utsettes for av Israels hevn. Så forkynner man samtidig om nestekjærlighet osv. Hvorfor er det ikke mer balansert, og hvor man lar seg berøre av menneskelige lidelser på begge sider i konflikten? Jeg opplever at andre kirkesamfunn har mer gangsyn.
Rangøy: Kanskje jeg ikke har innsikt. Jeg har prøvd mitt beste å sette meg inn i denne saken uten at det akkurat har gjort at jeg har «valgt side». Skjønner at du føler din innsikt er såpass bra at du kan si at andre er langt borti hampen og ikke har oversikt. Bra for deg. MEN: er du sikker på at ikke din gude og åndetro kanskje gjør deg litt biased i denne saken? Det er jo guds utvalgte folk det er snakk om. De som går mot Israel skal vel brenne evig i helvete skal de ikke?
Festlig også at du behandler hele muslimske verden som EN organisme. Kanskje ikke like festlig for de som ble displassert?
Skulle ikke vi i Vesten bli enige om å plassere 100000 muslimer som flykter fra krig i ditt nabolag? Det er jo en annen liten folkegruppe som trenger beskyttelse. Ikke det nei? Tenkte meg det.