Vet du hvorfor ungdommer slutter å tro på Gud?

Mange som vokser opp i kirker og menigheter slutter å gå i kirken og slutter å tro på Gud i løpet av ungdomstiden. Hvor mange? Det varierer noe fra land til land hvor det blir gjort undersøkelser av dette, men en undersøkelse fra USA i 2011 antyder at dette gjelder omtrent 70 % av de som vokser opp i kirkene der. Tallene fra Norge er omtrent de samme i følge tankesmien Skaperkraft.

Stefan Gustavsson tegner i boken «Trenger troen å forsvares?» et dystert bilde av utviklingen i skandinavisk og europeisk tros- og kirkedeltakelse. Her peker alle piler nedover. I kirker og menigheter hvor det tidligere var trangt om plassene er det nå glissent. Dagens situasjon er riktignok ikke uten lyspunkter, det er også kirker som har vekst, men i det store og hele er det tilbakegang. Og hovedgrunnen er altså at unge mennersker, de man i kirker og menigheter håpet skulle overta stafettpinnen og driften, rett og slett ikke vil være med videre.

Hvorfor vil de ikke det? Undersøkelsene peker på flere grunner. Men før jeg lister opp disse: hva tror du er grunnen(e)? Svarene dine vil, dersom du selv deltar i et trosfellesskap, antakelig være påvirket av den kirken du går i. De fleste kirker har nemlig sine oppfatninger om hva som fører til at folk forlater det kristne fellesskapet og troen. Dessverre er disse ofte mer basert på synsing enn på fakta. Og det er leit. For det er jo litt dumt dersom kirken bruker tid og krefter på å motvirke at unge mister troen uten å vite hvorfor de faktisk mister den.

Grunnene til at amerikanske unge forlater troen er følgende:

• Kirken er overbeskyttende og fryktbasert
• De opplever kristenheten som overfladisk og kjedelig
• Kirken er antivitenskapelig
• De opplever at kirken har et forenklet og dømmende syn på seksualitet
• Kirken oppleves å ha en eksklusiv natur – lite åpen for nye impulser og ideer
• Kirken virker ufølsom ovenfor de som tviler

Det er mye å si om hvert av disse punktene og det vil vi sikkert også gjøre, men akkurat nå vil jeg dvele litt ved det faktum at unge opplever kirken og kristendommen som fiendtlig mot naturvitenskapen, iallfall den delen av den som har en annen forklaringsmodell på universets tilblivelse enn den bokstavelige fremstillingen Bibelen gir på dette.

Siden Bibelen har en fremstilling av universets tilblivelse som står i sterk kontrast til vitenskapens forklaring byr dette på problemer for en del kristne. Med en bokstavelig lesning av Bibelens første kapittel vil vårt univers være omtrent 6 000 – 10 000 år gammelt. Og for noen kristne er dette altså en udiskutabel sannhet. Når fysikere anslår dets alder til å være ca. 13,7 milliarder år er det i alle fall åpenbart at én av disse modellene er riv ruskende gal. Nå skal det sies at det i Norge er et lite mindretall av troende som forfekter at universet er så ungt som 10 000 år. De fleste forholder seg til de vitenskapelige modellene for dette. I USA er det imidlertid mye mer vanlig blant kristne å forfekte at universet er ungt.

Universet kan forskes på og man kan gjøre vitenskapelige beregninger av dets alder. Det hersker nærmest unison enighet blant fysikere – både troende og ikke-troende – om at universet er svært, svært gammelt. De fleste av oss har ingen mulighet eller kompetanse til å etterprøve dette. Vi forholder oss til det som sant fordi vi har tillit til forskerne. Men for noen blir den vitenskapelige fortellingen om universet en trussel mot Gud. For han sier jo at alt ble til for noen få tusen år siden. Og skal man velge hvem man vil tro på av den allmektige og allvitende Gud eller mennesker med sine begrensede kunnskaper og kapasiteter blir valget lett. Gud vinner på walkover.

Men her oppstår det et problem for mange unge mennesker i dag. I hvert fall for de som interesserer seg for naturvitenskap og har vokst opp i en kristen sammenheng som forteller dem at universet er noen tusen år gammelt. For dem vil kunnskapen om universet til slutt kollidere med den sannheten de er blitt opplært til å tro på – som regel av folk som ikke har inngående kjennskap til naturvitenskap – og jeg tror valget blir lett, men kanskje smertefullt for dem. De velger vitenskapen.

Vitenskapens mål er ikke å kvitte seg med Gud, men å utforske den verden vi befinner oss i. Sånn sett er ikke Gud noe tema for naturvitenskapen ettersom han ikke kan gripes eller ses i den fysiske verden. Ei heller blir Bibelen eller andre religiøse tekster styrende for forskningen på den fysiske verden. Bibelen og naturvitenskapen løper ikke samme ærend. Den første er til for å (i denne sammenheng) fortelle menneskene at det står en skaper bak skaperverket, at det skapte har en hensikt og verdi. Den sistes oppgave er som sagt å finne ut av det vi kan observere. Da blir de litterære grepene man tar i bruk ulike også. Og det er der mange får problemer når de leser blant annet skapelsesberetningen i Bibelen: de leser og tolker den bokstavelig, slik de ville lest en lærebok i naturfag.

Hvis man ikke leser Bibelens skapelsesberetning som en bokstavelig fremstilling av verdens tilblivelse, men heller som en myte som forteller noe som er sant – at verden er blitt skapt av en god Gud og at det er en mening i alt det meningsfulle vi opplever – vil vitenskapen ikke lenger true Guds eksistens. Tvert imot.

Det er når unge blir stilt ovenfor valget om å tro på en bokstavelig tolkning av skapelsesberetningen at de velger bort troen. Det valget håper jeg fremtidige ungdommer slipper å ta.

Kilde
https://www.barna.com/research/six-reasons-young-christians-leave-church/

Anbefalt lesing

Samfunnsbygger

Kirken ut av isolasjon.

Hermund Haaland