Fra synder til menneske

Lørdag var svart. Beskrivelsene og fortellingene om angrepet på uskyldige mennesker natten før rystet oss alle. I ukene før hadde tradisjonelle og sosiale medier vært fulle av debatter om det som skulle ha funnet sted denne dagen: prideparaden i Oslo. Det er mange som mener mye om Pride, transseksuelle, interessegruppen FRI, biologi, teologi og pedagogiske tilnærminger til mangfold i skoler og barnehager. For å nevne noen av temaene. I et åpent demokratisk samfunn skal alt kunne debatteres, også det som berører enkeltmenneskers liv. På begge sider av debatten oppleves det at det er mye som står på spill. Det handler om tradisjoner, verdier, definisjoner og rettigheter. Mange kristne har engasjert seg i debatten, som ofte føres i en respektfull tone. Men andre ganger har tonen vært hard, nedlatende og sårende. Også fra kristne.

Mange kristne er skeptiske til regnbueflagget og frykter foreningen Fris ideologi. De synes flaggets intensjon er god, men å bruke flagget blir for vanskelig. Intensjonen om mangfold og alle menneskers verdi uavhengig av legning er grei, men hva med alt det andre Fri står for? Det blir krevende å forholde seg til, og en er redd for konsekvensene av løssluppenhet. En er også redd for hva andre vil tenke om man bruker flagget og hva som blir samfunnskonsekvensene av Fris ideologi. Det er tryggest å holde avstand.

Men så skjedde altså natt til 25. juni.

Brått glemte man den kompliserte ideologien. Det man var redd for, ble erstattet med en umiddelbar sorg for mennesker. En sorg som traff dypere enn tankene rundt ideologiske tema og som rørte opp empatien for fremmede som lever annerledes. Natt til 25. juni rykket vi brått nærmere mennesker som føltes langt borte, og mennesker som bare var ideer, ble kjøtt og blod og kom nært inn på livet vårt.

Debattene knyttet til Pride og skeives rettigheter i samfunnet har alltid dypest sett handlet om livet og følelsene til enkeltmennesker. Men mennesket blir alltid usynliggjort når det blir gjort til en sak, et tema, en ideologi. Når vi blir blinde for menneskene ideologien handler om, kjølner også følelsene våre når vi diskuterer. Da tillater vi oss å bruke harde, reduserende og ekskluderende ord. Vi innbiller oss at vi klarer å «hate synden, men ikke synderen».

I kjølvannet av denne tragedien har manges øyne blitt åpnet for mennesket, ikke «synderen». Mange har postet støtteerklæringer til skeive i sosiale medier for første gang, andre har lagt til en regnbue på profilbildet sitt. De siste dagene har vi vært vitne til hvordan terror, i stedet for å skape frykt, fjerner frykten for å støtte homofile. Medfølelsen og kjærligheten man kjenner, driver frykten bort.

«– Vi kan ikke konkludere om det faktisk foreligger politisk motivert vold eller hatkriminalitet, sa politimester Beate Gangås på en pressekonferanse lørdag kveld.»

Men det vi kan konkludere, er at vi ønsker et samfunn der skeive kan føle seg trygge. Både fysisk og emosjonelt. Uavhengig av hva foreningen Fri mener i enkeltspørsmål. Slik Jesus i bergprekenen fant spiren til drap i holdningene bak ekskluderende ord, er det tid for alle på en dag som denne å gå i seg selv og ransake sin egen ordbruk. Ingen vil at folk skal gå å være redde for i ytterste konsekvens å bli skutt. Men det er heller ikke greit å skape utrygghet på andre måter, ved bruk av ekskluderende ord og talemåter som fratar grupper sin fulle menneskelighet og reduserer dem til noe mindre og noe annet.

For det vår seksualitet kjennetegner, er fellesmenneskelig og handler om langt mer enn seksuelle uttrykk. Seksualiteten påvirker hele vår identitet og har å gjøre med hvem man blir spesielt glad i og forelsket i. Seksualiteten er felles, men den kommer til uttrykk på ulike måter. Ulike uttrykk kan virke fremmede, men det trenger ikke skremme oss. Vi må ta et valg om å respektere på tross av stor avstand i livserfaringer og ideal om hvordan ting burde være.

25. juni minner oss om at vi ikke må frykte hverandre på grunn av seksuelle uttrykk. Men stoppe opp og se mennesker som du og jeg, som tross alt er like, selv om noe er ulikt. Vi er skapt som mennesker med en seksualitet, det kan vi være enige i. Og så kan vi være uenige i hvordan ting bør være, men alltid med respekt.