Evolusjon – ELLER kristen tro?

Hvis det er noe enkelte ateister og noen kristne kan være enige om, så er det at enten er vi skapt av Gud, eller så er vi blitt til ved en evolusjon. Men er det så sikkert? Hvor har vi dette fra?

For dette er en moderne myte. Den sier at kan vi forklare noe naturlig, blir Gud overflødig. Siden vi har lover i naturen, trenger vi ikke Gud. Men logikken kunne avgjort vært bedre. Ikke mange ateister mener at lover viser at det ikke finnes en lovgiver. De færreste kristne mener at vi enten er skapt av Gud eller barn av våre foreldre.

Likevel finnes dem som forkaster evolusjonslæren. Noen mener den strider for mye med Første Mosebok, andre mener den strider for mye med vitenskap, noen mener begge deler.

Når man løfter frem Bibelen her, ønsker man å være lojal mot klassisk kristen tro. Mange tror at kristne tolket Bibelen helt bokstavelig før Darwin sjokkerte da han viste i Artenes opprinnelse i 1859 at verden ikke var skapt på seks dager. Måtte ikke datidens kristne spise mange kameler for å slutte å se på Bibelen som en lærebok i naturvitenskap? Å si at Gud kan skape og styre verden gjennom naturlover, kan kun være et nytt teologisk triks for å redde ansikt etter Darwin.

Nei, slett ikke. I strid med hva vi ofte hører, har ikke vitenskap gjort gudstro til et umulig prosjekt. I stedet kan gudstro ha gjort vitenskap til et mulig prosjekt. For det er ikke lett å lage naturvitenskap hvis det som skjer i naturen bestemmes av gudene. Det er vanskelig å lage værmelding hvis det er Tor med hammeren som lager torden. Derfor var det så avgjørende at filosofer i antikken ikke lenger så for seg guder som styrte naturen etter innfallsmetoden, men tenkte seg logisk frem til én Gud som styrte etter lover. Å finne ut av disse ble etter hvert å ære Gud, en religiøs plikt.

Derfor kunne kirkefaderen Augustin rundt år 400 i Den bokstavelige betydningen av Første Mosebok forklare at Gud hadde lagt krefter og lover inn i naturen, som evnen til å bære frem «alle slags levende skapninger» (1. Mosebok 1,24). For Augustin ville det være en underlig tanke at vitenskap konkurrerte med gudstro.

Men siden Augustin levde lenge før Darwin tok han vel en skapelse på «seks dager» bokstavelig? Nei, og begrunnelsen var enkel. En allmektig Gud burde ikke trenge så lang tid. Dermed konkluderte Augustin, senantikkens største filosof, med at Gud hadde skapt alt på en gang. Han hadde lagt muligheter, potensiale, inn i naturen, på linje med frø. Dermed kunne tingene i naturen utvikle seg gjennom historien.

På 1100-tallet skilte kristne tenkere som William av Conches mellom mirakler og naturlige prosesser. Gud handlet normalt gjennom lovene i naturen, men noen ganger også ved mirakler. Begge deler pekte uansett på Gud. William understrekte at «Jeg tar ikke noe bort fra Gud, alt som er i verden er skapt av Gud, bortsett fra ondskap, men han skapte andre ting ved naturprosessene som et gudommelig verktøy».

I dag er tanken om naturlover løsrevet fra livssyn, men den bidro til å gi naturvitenskapen bærekraft i Europa da de fleste hadde en klar kristen gudstro. Naturvitenskapen ble ikke skapt av ateister. Fremfor å frykte vitenskapelige funn, bør ingen være mer opptatt av å drive vitenskap enn kristne.

Skapte virkelig ikke Darwins bok panikk blant prester og publikum i 1859? Nei, slik John van Wyhe understrekte ved 150 årsjubileet i BBC History Magazine (1/2009) førte utgivelsen ikke til «et stort ramaskrik og et historisk slagsmål mellom vitenskap og religion».  Eldgamle fossiler og lange geologiske perioder var akseptert lenge før 1859. «Informerte som skrev om religion og vitenskap hadde i mange tiår godtatt at mye av Det gamle testamentet, og Første Mosebok i særdeleshet, måtte leses metaforisk».

Men noen hadde også omfavnet forestillingen om enten Gud eller en naturlig forklaring. Denne måten å tenke på vokste frem på 1700-tallet da kristne begynte å se kompliserte ting i naturen som spor etter Gud. Kunne man likevel forklare disse sporene naturlig, mistet de beviskraft. Kristne som protesterte på evolusjon, bidro ikke til mindre tro på evolusjon. De forsterket troen på at enten var det Gud eller så hadde vi naturlige forklaringer. Men det var også mange kristne som aksepterte Darwin, også i USA, fra forskere som Asa Gray til fundamentalister som B.B. Warfield.

I Norge var det ikke så mye evolusjon som møtte motstand, som angrepene på Bibelen mot slutten av 1800-tallet. Mye handlet også om politikk. Etter hvert påvirket av venstreradikale som i kommunistisk ånd hevdet at vitenskapen motbeviste kristendommen. At dette ble så politisk, gjorde det også vanskelig i noen kristne miljøer å støtte evolusjon. Likevel støttet lekmannshøvdingen Ole Hallesby for hundre år siden at Gud hadde skapt ved evolusjon, selv om han mente vi var tilført noe ekstra som «skapt i Guds bilde».

Men kan Gud styre utviklingen ved tilfeldigheter? Kan vi være skapt i Guds bilde, hvis alt kan forklares med evolusjon?  

Ja, fordi evolusjonslæren ikke bare er tilfeldigheter. Den er en kombinasjon av tilfeldighet og lovmessighet. Mutasjoner og genetisk variasjon, samt skiftende forhold i natur og klima, noen ganger også jordskjelv og vulkaner, eller meteoritter har sendt utviklingen i helt nye retninger. Samtidig gjør lovmessigheter at de livsformer som passer best i ett økosystem videreføres der bedre enn andre. Dette gir et press mot stadig bedre løsninger. At evolusjonen ikke har en retning, betyr bare at den ikke styres mot et detaljert mål. Men logikken er at muligheter utnyttes. I et slik lys laget Gud en prosess som skapte mennesket som et bevisst vesen han kunne ha fellesskap med, enten det hadde hatt fire eller fem fingre, nebb eller neser.

Dette beviser ikke at evolusjonslæren er sann. Men det trenger ikke være en motsetning mellom en bevisst skapelse og evolusjon. Å være skapt i Guds bilde betyr at vi er Guds representanter på jorden. Uansett hvordan vi er blitt til, har vi fått ansvaret for å forvalte skaperverket til alles beste og Guds ære.

Det trenger heller ikke være en motsetning mellom evolusjon og Bibelen. Kristne har hele veien lest de første kapitlene i Bibelen på flere måter, fra rent billedlige til ganske bokstavelige. Det eneste som er umulig, er å lese den helt bokstavelig. Hvordan kan det gi det mening med dager på 24 timer før solen ble skapt? Ord som «dag» har mange betydninger i Bibelen og må tolkes, også i de første kapitlene («dag», «på denne tiden» og så videre). «Adam» betyr menneske i 1,27 (både mann og kvinne), og blir ikke egennavn før et senere kapittel. Det ser ut til at Gud har plassert et lokk over jorden, en himmelhvelving av bearbeidet metall, der han plasserer stjernene. Adam og Eva døde ikke fysisk den dagen de spiste av frukten i hagen.

Det er altså grunn til å være ydmyke overfor både vitenskapen og Bibelen, samtidig som begge deler må tas på alvor.

Fokuset vi ser hos noen i dag på at verden ble skapt på 6 dager skyldes et godt stykke på vei kreasjonistbevegelsen som vokste frem i USA på 1960-tallet, hundre år etter Darwin. En annen bevegelse, Intelligent design, stammer fra så sent som 1980-tallet. Den tror at jorden er mange milliarder år, men ikke at liv kan ha blitt til av seg selv, og det finnes så komplekse ting i naturen at de ikke kan forklares med evolusjon.

Også i Norge opplever noen det som viktig å støtte en av disse retningene, av bibeltroskap eller som apologetikk. De fleste kristne ser imidlertid ikke dette behovet. De første kapitlene i Bibelen har vært lest billedlig i snart to tusen år, slik som hos Augustin. Det finnes helt andre måter å forsvare kristen tro på enn å peke på kompliserte ting i biologien.

Bak mye av debatten aner vi den moderne myten om at Gud blir overflødig, hvis vi kan forklare noe naturlig. I stedet for å følge klassisk kristen tro der naturprosessene peker mot Gud, prøver man å bevise Gud ved å avvise evolusjonslæren.

Det finnes imidlertid en bedre tanke. I stedet for å se evolusjon som et hinder for å bli kristen, kan vi se det som et argument for at Gud finnes. Er noe så komplisert og mangfoldig som dagens arter og biologi blitt til helt naturlig, viser det hvor ufattelig avansert naturen er. Og gir enda større grunn til å tro at Gud står bak.

Det beste rådet jeg kan gi er å lene seg tilbake. Kristne trenger ikke stresse om evolusjon, enten dagens teori holder mål eller ikke. For forskningen går videre. Som med annen naturvitenskap vil også evolusjonslæren justeres i fremtiden. Kanskje kan noe av det blant annet Intelligent design peker på, gi nye tanker. Men dette er altså en fagdebatt. Kritiserer kristne uten relevant fagbakgrunn evolusjon, er sjansen stor for at man stiller seg selv – og kristen tro – i et dårlig lys. 

For mange vil det være et vanskelig valg om de må velge enten evolusjon eller kristen tro. Og det styrker myten om kristne som motstandere av vitenskap. Ønsker man at flere skal bli kristne, finnes bedre løsninger enn å avvise evolusjon.

Foto: Arnfinn Pettersen

Om Bjørn Are Davidsen

Han er sivilingeniør, født i 1958 med studiepoeng i blant annet sosialantropologi, pedagogikk og vitenskapshistorie. Han har et bredt spekter av interesser fra teologi til science fiction og er en kjent foredragsholder og forfatter. Han jobber i tankesmien Skaperkraft og har blogget siden 2007 på dekodet.blogspot.com.

Bøker av Bjørn Are Davidsen

Han har også skrevet:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *