Når terrenget ikke stemmer med kartet

Gud har ikke skrevet Bibelen. Det er det mennesker som har gjort. Å miste troen på Bibelens ufeilbarlighet kan derfor styrke troen på Gud.

I boken «Faith after doubt» beskriver Brian McLaren troen som et kart over virkeligheten for de troende. Et kart som forteller oss hvor vi er, hvor vi har vært og hvor vi er på vei. Kartet fungerer stort sett greit i starten, men etter en stund erfarer mange at kartet og terrenget ikke passer sammen lenger. Kartet gir en informasjon, sansene en annen. Sånt gir grobunn for forvirring, angst og rådvillhet. En løsning er å si at du har så sterk tillit til kartet at du stoler mer på det enn på det landskapet du ser foran deg. Kartet er jo basert på en ufeilbarlig kilde, så dersom du observerer noe annet rundt deg enn det kartet forteller, indikerer det at det er informasjonen fra sansene dine det er noe galt med.

Men denne løsningen er ikke god nok for alle. Eller for å si det på en annen måte: det er stadig færre som går med på premissene i denne løsningen. Stilt ovenfor valget mellom tro og observerbar virkelighet, blir valget enkelt. Virkeligheten vinner. Trosreisen er slutt. De går av toget og blir ikke med videre. For andre er det starten på en ny reise. De innser at kartet ikke alltid stemmer helt overens med terrenget, men i stedet for å hive det i papirkurven begynner de heller å supplere kartet. Det er jo en god stund siden det ble tegnet, og landskapet har endret seg siden den gang. Modigere og klokere begir de seg videre på trosreisen. De har med seg både kart og sanseapparat, og med begge disse komponentene blir turen både mer interessant og spennende.

En av de som har begitt seg ut på en slik reise er den amerikanske forfatteren og journalisten Rachel Held Evans. Hun har skrevet den mest interessante trosreiseskildringene jeg har lest. «Inspirert» kom nylig i norsk oversettelse. For meg føyer boken seg til en rekke sterke utgivelser med kvinnelige forfattere de siste årene i Norge. Vi har fått to av bøkene til Nadia Bolz-Weber oversatt til norsk, og her hjemme har Merete Thomassen og Åste Dokka bidratt med et par av fjorårets beste bøker. Dette er alle kvinner som ikke lytter til Paulus oppfordring om at kvinner skal tie i forsamlingen. Og det skal vi være svært glade for.

Tilbake til Held Evans. Hennes historie kan like gjerne kalles en «bibelreise». Sånn er det kanskje for alle som beveger på seg, i eller ut av det kristne landskapet? Bibelen ligger til grunn for vår tro, og det vi finner i den, eller blir fortalt at befinner seg i den, definerer langt på vei troens innhold for oss.  

For Held Evans starter forholdet til Bibelen slik den gjør for mange barn som vokser opp i kristne menigheter, som en fantastisk historiebok med store helter og utrolige fortellinger, slike som David og Goliat, Noa i arken og Daniel i løvehulen. Den største av dem alle er Jesus, han som går på vannet, metter tusener med en håndfull fisk og brød, vekker opp døde og til slutt ofrer seg selv for alle.  

I løpet av ungdomstiden endret Bibelens funksjon seg fra å være en samling spennende historier til å bli et slags oppslagsverk, en manual for livet. Hva sier Bibelen om kjærlighet? Hva sier den om penger? Om kjønnsroller, seksualitet, alkohol, samboerskap, tvil, tro, fremtiden, utdanning, mensen, onani, bønn, baksnakking og sminke. Det finnes et bibelvers for alt.

Derfra utvikler Bibelen seg til å bli et manifest. En ufeilbarlig kilde til hva som er sant, rett og galt. Bibelen blir brukt til å fornekte evolusjonslæren og avvise homofilt samliv. På det kristne colleget lærer hun om det «bibelske verdensbildet» som blant annet informerer henne om hvilket parti hun skal stemme på, kvinnens plass i hjem og kirke og om det moralske forfallet i verden.

Her kunne Held Evans slått seg til ro. Hun kunne tatt tilflukt i en tro som beskyttet henne mot brennende piler fra øst og vest. Problemet var bare at hun begynte å sende av gårde noen piler selv. Hun erfarte at kartet over virkeligheten, og virkeligheten slik hun observerte den, ikke stemte overens. Spørsmålene ble etter hvert mange og svarene dårlige. Hun kom til slutt til det uunngåelige punktet hvor hun måtte ta konsekvensene av et trossystem som hadde kollapset. «I årene som fulgte, skulle jeg forlate troen min minst et dusin ganger, bare for å vende tilbake til den hver gang», skriver hun.

Hun trenger ikke en bibel som er diktert av Gud. Tvert imot, hun trenger at den ikke er diktert av Gud.

Herfra starter en utforsking og gjenoppdaging av Bibelen. Hun vet at hun må frigjøre seg fra de tidligere tolkningsnøklene som før styrte og begrenset lesningen hennes. Og da åpner plutselig tekstene seg på nytt. Bibelen viser seg å ikke være så irrelevant og uinteressant som hun forestilte seg. Det er vi som gjør den det når vi for eksempel insisterer på dens ufeilbarlighet. Når vi isolerer den fra de menneskene som skrev den og tiden de levde i, mister den sin troverdighet. Da lærer den deg ingenting nytt, den bare minner deg om de «bibelske» faktaopplysningene du kunne fra før.

Når man leser boken «Inspirert», får man god anledning til å reflektere over hva inspirasjon er. Vi tenker jo at Bibelen er inspirert av Gud, altså at Gud har en finger med i det som står der. Men hva betyr egentlig det? For noen er det utenkelig at Guds ord ikke skulle være fullkomment, slik Gud selv er det. Altså at tekstene ikke inneholder feil eller motsetninger. Det innebærer ikke bare at gudsbildet må være konsekvent gjennom alle bøkene i Bibelen. Til og med historiske, geografiske og vitenskapelige fakta må være helt korrekte. Alle historier slik de gjengis i Bibelen er faktiske – de skjedde akkurat slik de står beskrevet.

For Held Evans betyr inspirasjon noe annet. Hun trenger ikke en bibel som er diktert av Gud. Tvert imot, hun trenger at den ikke er diktert av Gud. Visst har han vært der sammen med de ulike forfatterne. Visst har han talt. Men selv den mest hengitte profet eller evangelist vil etterlate biter av seg selv, sin tid og sitt verdensbilde i teksten. Bibelen er «Inspired imperfection» som Greg Boyd skriver om i sin bok med samme navn. Et sentralt poeng for han er at å miste troen på Bibelens ufeilbarlighet kan styrke troen på Gud – helt motsatt av hva man kanskje skulle tro.

Men det er akkurat det som skjer når man leser «Inspirert». Boken er dypt trosstyrkende. Ikke fordi den gir bibelske svar på alle dine spørsmål, men fordi den ikke gjør det. Alle de hundrevis av kirkesamfunnene rundt om i verden gjør ulike krav på hva som er bibelsk. Og alle har de funnet bibelvers som underbygger deres teologi. Målet med å lese Bibelen er altså ikke å kartlegge hva som er bibelsk, men å finne de skattene som ligger både åpent og gjemt der inne.

Størst av alt er å finne den nåden som lyser mot menneskeheten i ansiktet til Jesus. Finner en den er det en del annet som ikke får så stor relevans lenger. Den overskygger alt. Og den finnes i hele Bibelen.

Anbefalt lesing

2 kommentarer

  1. Hans Eskil Vigdel sier:

    God tekst. Takk. Gir mening 🙂. Ble høytlesning hjemme i stua.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *