Når Bibelen står i veien for kjærligheten

Bibelen forteller at Gud er kjærlighet, men det er ikke alltid det gjenspeiler seg i oss som leser boka.

Historien viser flere eksempler på at Bibelen har blitt brukt for å forsvare grusomme handlinger. Ofte har den sekulære kulturen vært pådriver for positiv forandring, mens kirken har holdt tilbake. La oss se på noen eksempler:

Når europeerne koloniserte resten av verden, var det med Bibelen som alibi. Akkurat som jødene inntok Kanaan og drepte alle menn, kvinner, barn og dyr i Guds navn, inntok europeerne det lovede land, drepte for fote og stjal alt verdifullt de kom over. God wills it!

I dag er slaveri forbudt i alle land, så vidt jeg vet (selv om vi visst nok skal ha flere slaver i verden nå enn noen gang før). Modige kvinner og menn kjempet for slavenes frihet, mens kirken brukte Bibelen for å forsvare slaveriet. Det er lett å finne bibelvers som forsvarer slaveriet, hvis du ønsker å tolke det slik.

Likestilling mellom kjønn blir mer og mer en selvfølgelighet for hver nye generasjon som vokser opp. Men det vil være veldig feil å hevde at kristendommen har noe som helst av æren for det, tvert i mot. Selv om både Jesus og Paulus i datiden virkelig slo et slag for kvinnefrigjøring, er det ikke det inntrykket vi får når vi leser noen av Paulus tekster i kontekst av nåtiden. (Og kanskje det er derfor kristendommen har blitt skakkjørt, siden den har blitt ledet utelukkende av menn nesten helt fram til vår tid.)

Og jeg håper at vi om noen få år rister på hodet og skammer oss over måten vi kristne behandlet homofile på, med Bibelen i hånd.

Det store frafallet

I en del kristne kretser snakkes det om det store frafallet som omtales i Bibelen. Mange er bekymret over avkristningen av Norge, at de kristne verdiene er i fare for å bli glemt, at kristendomsfaget i skolen blir vannet ut eller at vår julefeiring i mindre og mindre grad handler om Jesus. Slike ting.

For andre er frafallet at kristne slutter å ta Bibelen på alvor. Man tilpasser Bibelen til kulturen vi lever i, og ikke omvendt. Man tolker Bibelen i stedet for å lese den som den er og tro som det står.

Jeg tror at for mange er frafallet egentlig at andre slutter å tro på det samme som dem.

Bibelen snakker om at i de siste tider skal «kjærligheten bli kald hos de fleste». I Johannes åpenbaring kan vi lese om en menighet som har alt av ressurser og kvaliteter en menighet kan drømme om, men det står at de har «forlatt sin første kjærlighet». Uten kjærlighet har vi nemlig ingenting.

Så det som bekymrer meg er at vi ikke har mer fokus på nettopp dette: kjærlighet. Når vi mister fokus på kjærligheten, er vi helt ute av kurs. Da har det ingen verdi å følge bud og regler man måtte finne i Bibelen. Da har vi blitt som de skriftlærde på Jesu tid. Eller hyklere, som Jesus kalte dem (Jesus kalte dem litt av hvert i Matt. 23:13-36).

Jeg tror det store frafallet kan oppsummeres slik Jesus sa det: det du ikke gjorde mot en av mine minste små, det gjorde du ikke mot meg.

Så hva skal vi gjøre med Bibelen?

Jeg syns Bibelen er en fantastisk bok som jeg får mye ut av. Jeg syns også at deler av den er vanskelig å forstå, en del virker bare rart og en del er rent ut sjokkerende lesning.

Med fare for å bli bannlyst: jeg tror ikke Bibelen er ufeilbarlig. For å være ufeilbarlig inneholder den altfor mange feil. Men jeg tror heller ikke den prøver å være ufeilbarlig eller trenger å være det.

Det gamle testamentet beskriver en ganske rar, ubestemmelig og til tider ondskapsfull Gud. En Gud som ligner mer på gudene til de andre stammene i området enn det jeg tror Gud er komfortabel med. Jeg tror ikke det gamle testamentet forteller oss hvem Gud er, men hvem israelittene trodde han var. Ellers ville de ikke korsfestet Messias når han endelig kom; de kjente han ikke igjen.

I Joh. 1:17-18 står følgende:
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. 

Jesus kom for å vise oss sannheten om hvem Gud er, for å rette opp det noe haltende inntrykket det gamle testamentet gir av han. Loven med de ti bud og alle andre bud og regler var ikke sannheten. Nåde og kjærlighet er sannheten. Eller som Jesus sa om seg selv: Jeg er veien, sannheten og livet.

Paulus skriver i 2. Kor. 3 om loven og de ti bud som ble hugget i stein, og hvordan budene førte til fordømmelse. Han uttrykker det fint når han sier «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende».

Hvis Bibelen bare blir en regelbok for oss, blir den bare bokstaver og vil ikke fungere til annet enn å slå folk i hjel. Men om den inspirerer oss til kjærlighet, vil den bidra til å skape liv.

Anbefalt lesing

1 kommentar

  1. Per Søetorp sier:

    Takk Sveinung for klare og modige tanker om et hyperaktuelt tema, som egentlig er «elefanten i rommet», slik jeg ser det! Vil også sende deg min bok «Kommer ikke Far mer?» når den kommer ut til høsten. Håper du vil like den og kanskje også anbefale den? 🙂 Alt godt, Per

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *