Hvordan vite om din religion er den rette?

I organisert religion har et av de mest sentrale spørsmålene alltid vært, og er fortsatt: hvem har rett?

I tusenvis av år har milliarder av mennesker over hele verden søkt etter meningen med livet, fundert over hvem Gud er (hvis han fins) og hvilken betydning det har for oss. For noen har dette ført til en full overgivelse til en religiøs tradisjon, andre til en vag og skiftende spiritualitet som ikke helt passer inn i et tradisjonelt religiøst system. Andre igjen har blitt lidenskapelig motstandere av religion av alle slag, og mener det skader mer enn det er til hjelp.

Da jeg vokste opp, og senere da jeg arbeidet i kirken, var den sentrale oppfatningen i vårt åndelige fellesskap at vi alene hadde løst Gudskoden; at vi hadde funnet ut det alle alle andre trostradisjoner ikke hadde. Evangelisering handlet mindre om å dele Guds kjærlighet med verden rundt oss, og mer om å få verden til å bli like opplyst som det vi var, ved å bli helt enig med oss.

For oss var det å ha rett tro det viktigste. Vi satte et skarpt skille mellom de frelste og de fortapte, og den største tenkelige synden var å avvise denne ideen. Og det var ikke nok å tro på Gud, du måtte tro på den riktige versjonen av Gud, ta i mot den riktige læren og be de riktige bønnene – ellers ble din oppriktighet og dømmekraft (for ikke å snakke om din evige destinasjon) stilt spørsmål ved.

En av de mest populære sitatene fra min tid i megakirkene var «å være et godt menneske gjør ikke at du kommer til himmelen, dit kommer du bare ved å ta imot Jesus» – som om Gud skulle foretrekke en 90-sekunders frelsesbønn fremfor et langt liv levd i godhet. At han ville sende en kjærlig muslim til helvete, mens en drittsekk som på et eller annet tidspunkt svarte ja på en frelsesinnbydelse, blir evig belønnet. Det virker som en merkelig ting å gjøre for en Gud som er allvitende og kjærlig. Det virker som det motsatte av kjærlighet. Og denne teologien har resultert i at noen svært lite sympatiske mennesker føler seg sikre på at de har billetten til himmelen i boks.

Siden jeg startet å jobbe som pastor for nesten tretti år siden, har jeg møtt veldig mange troende mennesker som tenker at religion er som en eksamen. Og de er livredde for å stryke. Personlig tenker jeg ikke slik lenger. Svaret på spørsmålet «Tror jeg riktig?» er faktisk ganske enkelt for meg nå. Hvis noen spør meg er det dette jeg svarer:

Det riktige religiøse verdensbildet er det som gjør deg til et mer empatisk menneske. Punktum. Det er det trossystemet som gjør deg bevisst på all lidelse i verden og driver deg til å ville lindre den lidelsen.

Hvis din religion ikke gir deg en stadig dypere medfølelse for, og omfavnelse av, en mangfoldig menneskehet, er det feil religion. Jeg bryr meg ikke om hva din prest, pastor, rabbi, imam, guru eller profet sier. Å tro på det riktige blir feil med mindre livet ditt bærer god frukt. Mindre raushet, mindre empati, mindre mangfold betyr at du tar feil. Hvis du har fulgt et slankeprogram i et år uten resultater, spiller det ingen rolle om programmet er solid og beviselig fungerer for andre: du og planen fungerer ikke sammen, og du trenger en ny plan.

Hvis du hevder å være en bibeltroende, evangelisk kristen, så er det helt fint. Men hvis du samtidig forakter innvandrere, føler deg mer verdifull fordi du er hvit eller nekter å bruke maske under en pandemi, er religionen din i beste fall ubrukelig, og i verste fall skadelig. Kanskje du burde revurdere det du tror på?

Hvis du tror at fordi du ba en magisk bønn om å ta imot Jesus på en sommerleir da du var 13, gjør at du kan være en pest og en plage for dine omgivelser, uten at det får noen konsekvenser for deg, mens gode og omsorgsfulle ateister eller muslimer går til helvete – da er din religion feil.

Hvis du er lidenskapelig antireligiøs fordi du mener at å tro på en høyere makt er bare tull og overtro, er det også greit. Men hvis du ikke tolererer at andre tenker annerledes enn deg, og er intellektuelt arrogant overfor mennesker som har kommet til andre konklusjoner enn du har, er du bare en ikke-troende hykler.

Uansett, hvis din religiøse tilhørighet, tro eller åndelige overbevisning ikke resulterer i et liv med mer empati, hva er da poenget?

Hvis din religion gjør deg til en mindre kjærlig person, uansett hvilken religion det er, så tror du feil.

Denne artikkelen er oversatt med tillatelse fra John Pavlovitz, og var først publisert på John Pavlovitz egen blogg.

Anbefalt lesing

1 kommentar

  1. Per Søetorp sier:

    Fantastisk bra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *