Hva sier Bibelen om rett og galt?

I vår podcast «The Bible for normal people» ønsker vi alltid å utforske disse to spørsmålene: hva er Bibelen og hva gjør vi med den? De siste årene har disse spørsmålene fått meg til å undersøke et nytt spørsmål: hvilken rolle burde Bibelen spille når det gjelder å lære oss hva som er rett og galt? Det vil si, hvilken rolle spiller Bibelen med hensyn til å forme vårt moralske kompass?

Jared Byas har vært pastor, er professor i filosofi, bibellærer, forfatter og foredragsholder. Sammen med Pete Enns er han vert for podcasten «The Bible for normal people».

Som jeg ville sagt om mitt forhold til donuts: det er komplisert. Men her er noen punkter jeg har tenkt på når det gjelder dette forholdet.

For det første, her er tre grunner til at jeg finner disse spørsmålene problematiske:

• Bibelen virker ineffektiv hvis dens formål er å gi oss moralsk veiledning.
• Bibelen gir tilsynelatende en hel del moralsk veiledning.
• Bibelen gir av og til svært dårlig moralsk veiledning.

Bibelen er en ineffektiv moralsk veileder

Det første hintet om at Bibelen egentlig ikke er ment å være en guide for rett og galt, er hvor ineffektiv den er som en slik guide. Mesteparten av Bibelen handler nemlig ikke om rett eller gal oppførsel i det hele tatt, den handler om at Gud velger seg ut et folk: israelittene.

Hvis du er oppvokst i kirken, er det sannsynlig at du har hørt dusinvis av taler som har prøvd å behandle enhver bibelfortelling som en moralsk fabel.

«Og det, mine damer og herrer, er grunnen til at vi må være like modige som David.»
«Og det er grunnen til at vi må ha integritet som Josef.»
«Det er tre punkter jeg vil dele med dere denne formiddagen, fra historien om Josva:

• For å lykkes, fokuser på lydighet, ikke suksess
• Guds velsignelser er til for at du kan være en velsignelse for andre
• Når livet blir tøft, vender de tøffe seg til Gud»

I løpet av de siste par hundre årene har vi blitt veldig gode på å presse Bibelen inn i denne formen. Men de siste årene har jeg erkjent hvor dårlig tilpasset Bibelen er til denne typen tolkning. Det krever mye tolkning for å komme fra Josva til de tre punktene over her.

Hvis Bibelen er ment å være en moralsk veileder, hvorfor krever det så mye arbeid å komme til poenget? Og hvorfor er det så mange punkter? Bibelen kunne sannsynligvis lære noe av Æsops fabler eller Marcus Aurelius’ meditasjoner. Som en bibellærer sa det: «Bibelen er for rotete, for omfattende og for støyende til å bli temmet av ryddige tankesystemer».

Bibelen har faktisk en hel del moralsk veiledning

Så Bibelens fortellinger er egentlig ikke velegnet til å fortelle oss hva som er rett og galt, siden det er for mye irrelevant innhold der til det formålet. Hvilket igjen bør få oss til å lure på om kanskje poenget ikke er å fortelle oss hva som er rett og galt, men å fortelle en historie om guddommelig grunnleggelse av et folk.

På den annen side har Bibelen mengder med moralsk veiledning. Les Ordspråkene, de senere profetene, Forkynneren, Jobs bok, Salmene, andre, tredje og femte Mosebok og mye av læren til Jesus og Paulus. Det virker veldig som om visse bøker og fortellinger prøver å fortelle Guds folk hvordan de skal leve livene sine. Så det er kanskje slik at deler av Bibelen er ment å fortelle folk hvordan man skal leve livet sitt.

Bibelen gir av og til svært dårlig moralsk veiledning

Men på den annen side (eller tredje side, for deg som teller) har vi da et stort problem. Når bare beskriver Bibelen ting og når påbyr den ting? Og selv om den påbyr noe, hvilken del er kulturelt situert (og derfor ikke lenger relevant for oss) og hvilken del er universelt anvendelig (og derfor veldig relevant for oss)? Det vil si, når er det «bare en del av historien» og når er det «moralsk veiledning for Guds folk»? Instruksjonene i Mosebøkene er et godt eksempel.

Noen vil nok si at vårt moderne rettssystem er bibelsk siden Bibelen sier «Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett, og dømme den som er skyldig» (5. Mos 25:1). Det kan fortelle oss noe om riktig måte å håndtere disputer på. God moralsk veiledning. Det liker jeg. La oss imidlertid se på 5. Mosebok 25:2-3a:

«Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi ham så mange slag som skylden hans tilsier. Førti slag kan de gi ham, ikke mer.»

Dette liker jeg ikke. Disse versene står rett etter hverandre, og Bibelen ser ikke ut til å vektlegge versene ulikt. Hvorfor er disse versene i Bibelen? Er de der for å overøse oss med universelle, evig etiske uttalelser? Det fører til noen veldig ubehagelige konklusjoner, som: steining av barn for respektløshet (5. Mos 21:18-21) og å kutte av kvinners hender for å komme sine ektemenn til unnsetning (5. Mosebok 25:11-12).

Noen konservative forskere vil hevde at de har funnet en klar forskjell: de seremonielle lovene i Det gamle testamentet er ikke lenger relevante for oss, men de moralske lovene er det. Problemet er selvfølgelig at denne distinksjonen er fremmed for Bibelen. Det er ikke slik at det er en liste over seremonielle lover etterfulgt av en liste over moralske lover. Det er noe vi har tillagt teksten slik at vi kan håndheve de moralske reglene vi liker og avvise de vi ikke liker.

For eksempel har 3. Mosebok 18 en liste over forbudte seksuelle praksiser man må unngå slik at Israel ikke vanhelliger seg selv eller landet. I den samme listen, uten noen distinksjon, er både et forbud mot sex under menstruasjon og en mann som har sex med en annen mann. Av en eller annen grunn fins det tusenvis av artikler om hvorfor den om samme kjønn er viktig å følge for troens overlevelse, men svært få om hvorfor den om sex under menstruasjon er viktig.

Kanskje vi bare skal holde oss til Jesus?

Jeg har sannsynligvis nettopp forenklet et helt studiefelt, og jeg har ikke et svar på noen av disse spørsmålene jeg har stilt. Jeg jobber med filosofi. Vi svarer egentlig aldri på spørsmål. Vi lærer bare å stille bedre og bedre spørsmål, slik at folk tror vi er smartere enn vi egentlig er. Men, ut fra det jeg har lest, tror jeg ikke andre har så mye bedre svar heller.

Noen har prøvd å bare omgå hele greia og sagt: la oss bare holde oss til Jesus. Hvis Jesus sier vi skal gjøre noe, la oss ta det på alvor. Men ellers lar vi det være.

Jeg tror dette er en nyttig tilnærming. Mange ting blir ryddet opp i hvis vi går denne veien. Men da ignorerer vi noen nøkkelspørsmål vi bør tenke på. For det første var Jesus jødisk og fulgte mange av de samme instruksjonene som andre gjorde. For det andre sa også Jesus noen problematiske ting. Du vet, ting som «la de døde begrave sine døde» (Matt 8:22), hvis du gifter deg igjen etter skilsmisse begår du ekteskapsbrudd (Matt 5:27-32), å hate foreldre, ektefelle, søsken og barn er nødvendig for å følge Jesus (Luk 14:26), og selg alle eiendelene dine (Matt 19).

Så jeg er ikke sikker på om bare å holde seg til Jesus er svaret på hvordan Bibelen kan fungere som en moralsk veiviser. Det er absolutt sentralt, men kanskje det er noen manglende brikker her.

Søk visdom og dropp reglene

Det jeg tror mangler i denne metoden, er visdom. Jeg vil hevde at å være opptatt av hva som er absolutt rett og galt ikke er så nyttig. Det er veldig få absolutte moralske retningslinjer, og de er ganske intuitive for oss: ikke drep folk, ikke vær en drittsekk, fortell sannheten. Forhåpentligvis trenger vi ikke 66 eldgamle bøker med historier for å hjelpe oss med å få tak i dem. Men hvis vi prøver å hente litt visdom fra et gammelt folk som prøver å følge Gud, fra Jesus selv, og fra noen av hans nærmeste etterfølgere, kan Bibelen være nyttig (alt sammen, ikke bare Jesus-delene). Jesus selv synes å anbefale dette når han sier at sabbaten er for mennesker, og ikke omvendt. Disse gamle tekstene er der for å kjempe med, prøve å finne ut hva som fortsatt gir mening og hva som ikke gjør det, hva du skal beholde, hva du skal modifisere, og hva du skal forkaste som moralsk veiledning.

Akkurat som Richard Rohr sier, tror jeg nesten alltid at vi bør sette erfaring først. Og visdom er kunsten og vitenskapen om erfaring. Bibelen kan være et fantastisk moralsk hjelpemiddel på reisen. Men når vi bruker det som en regelbok, ender vi ofte opp med å svikte vårt eget moralske kompass, siden regler ofte er en måte å kontrollere på mens visdom er veien til frihet.

Men hva vet jeg? Jeg er fortsatt full av spørsmål, famlende langs veien.

—

Denne artikkelen er oversatt med tillatelse fra Jared Byas, og var først publisert på thebiblefornormalpeople.com.

Les mer fra Jared Byas

Love Matters More

How fighting to be right keeps us from loving like Jesus.

Jared Byas