En trossamtale

Solen kastet sitt siste, gyldne farvel over himmelen, og fargene malte et vakkert bilde av dagen som sakte forlot oss. På en benk i parken satt jeg, og ved min side befant hun seg – en ung kvinne med et søkende blikk og en uro i hjertet.

Vårt samtaleemne hadde strukket seg fra himmel til jord den ettermiddagen, men nå lå det en tyngende skygge over henne.

– Hva skal jeg gjøre for å bli en kristen? Spurte hun brått og uventet.

– Ingenting.

– Hva mener du, ingenting? Hun så forvirret på meg.

– Ønsker du å være kristen?

– Ja, svarte hun nølende.

– Da er du allerede kristen, smilte jeg.

– Men jeg klarer det ikke. 

– La meg spørre på en annen måte. Har du lyst til å være ond?

– Nei, selvfølgelig ikke, kom det raskt fra henne.

– Men å være lykkelig, det ønsker du, ikke sant?

– Ja, men det er ikke alltid så enkelt.

– Nei, og det er helt menneskelig, men det er likefullt det du ønsker.

Hun stirret ned. Disse ordene ble nøkler til en dør hun lenge hadde lett etter. Et øyeblikk senere så hun smilende opp på meg.

– Det samme gjelder å være kristen, fortsatte jeg. – Det er ikke noe du skal gjøre, men noe du kan være fordi du ønsker det.

Jeg visste ikke hva som ledet henne til denne samtalen, men noe hadde forandret seg i henne.

– Det er en reise, sa jeg stille. En reise der du vil vokse, lære og forstå mer. Du vil gjøre feil, men du vil også oppleve kjærlighet og tilgivelse. Og det handler om å ha en tro og et ønske om å følge det gode – akkurat det du ønsker for å være lykkelig, selv om det ikke alltid er enkelt.

Hun nikket stille, og reflekterte over det hun hørte.

– Men hva med alle reglene og dogmene i kristendommen, må de følges? Det var et snev av tvil i stemmen hennes.

– Regler og dogmer er menneskeskapte, svarte jeg. De er ofte et forsøk på å forstå det uforståelige og sette rammer rundt det grenseløse. Jesus kom ikke for å gi oss en lang liste med regler, men for å vise oss veien til kjærlighet, tilgivelse og en dypere forståelse av hvem Gud egentlig er.

– Men hva med Bibelen? Er ikke den full av regler og formaninger?

– Bibelen er et komplekst dokument, forklarte jeg. Den inneholder historie, poesi, visdom og ulike perspektiver på Guds forhold til mennesker. Det er viktig å lese den med åpent sinn, å forstå at den er formet av tid og kultur. Tekstene ble skrevet over flere tusen år, og må leses i den konteksten de oppsto i. Hun nikket forsiktig og lettet.

– Tro handler ikke om å akseptere alt bokstavelig, det handler om å utforske ens eget forhold til det guddommelige og finne mening i troen. Hvert liv har et ansvar å tenke selv, å stille spørsmål og være åpen for ulike perspektiver.

– Du trenger ikke å legge bånd på dine tvil og spørsmål, smilte jeg. Tvilen kan være en kilde til vekst og dypere forståelse. Det er en frihet i å utforske ens tro og å omfavne det mysteriet religionen kan være.

En byrde hadde blitt løftet fra skuldrene hennes. Vi satt der, to sjeler i samtale om tro, tvil og den evige søken etter mening. I det fargene på himmelen ble dypere, følte jeg at vi begge var en del av noe større, noe som hevet seg over regler og prinsipp – en ubetinget kjærlighet og en befriende tro.

Mørket senket seg gradvis over parken, og lyset fra gatelyktene begynte å kaste sitt varme skjær. Hun stirret ut over parken, og jeg kunne se at tankene hennes vandret. Et øyeblikk senere brøt hun stillheten.

– Men hva med alle de ulike tolkningene av tro? Hvordan kan man finne den rette veien?

– Det er nettopp derfor tro er så mangfoldig, forklarte jeg. Forskjellige mennesker, kulturer og tider har forskjellige måter å forstå det guddommelige på. Å respektere andres tro og å være åpen for mangfoldet gjør at vi deler en felles reise, selv om veiene våre kan se forskjellige ut. Det er mange måter å være kristen på.

– Kan man være kristen uten å følge alle reglene? Dette hadde hun tydeligvis tenkt mye på.

– Absolutt, svarte jeg. Tro handler om hjertets tilstand og ens forhold til Gud. Jesus selv kritiserte de religiøse lederne for å fokusere for mye på ytre regler og for å overse kjernen av troen – kjærlighet, barmhjertighet og rettferdighet.

Hun slappet av og følte en dypere forståelse av troens frihet.

– Det handler ikke om å perfeksjonere troen, men å la troen veilede deg. Å være kristen er å strekke seg etter kjærlighet, ikke å dømme andres vei eller å følge regler slavisk.

Vi satt i stillhet, begge dvelende ved tankene våre. Lydene fra parken ble dempet, og i det fjerne hørte vi noen kirkeklokker ringe. Troen vevde seg inn i samspillet av vår søken og guddommelig nærvær. –Jeg føler meg lettere. Takk for at du delte dette med meg.

– Det er min glede. Tro er en reise vi tar sammen, og det er alltid rom for å vokse og utforske. Ingen av oss har alle svarene, men sammen kan vi søke sannheten og oppdage skjønnheten i troens mangfold.

Vi reiste oss fra benken. Begge var beriket av samtalen, og kjente på noe som var større enn oss selv.

I de påfølgende dagene fortsatte vi vår samtale om tro, livet og den dype forbindelsen mellom dem. Vi utforsket ulike perspektiver og filosofier, delte våre personlige reiser og oppdaget at selv om våre trosmessige veier var forskjellige, fantes det en felles tråd av menneskelig søken og guddommelig kjærlighet som bandt oss sammen.

En dag, mens vi spaserte gjennom en park, spurte hun: – Hvordan forholder du deg til bønn? Er det virkelig en måte å kommunisere med Gud på?

– Bønn er hjertespråk, det er en måte å åpne seg for Gud, å uttrykke takknemlighet, bekymringer og lengsler. Men det er også viktig å forstå at bønn ikke alltid handler om å få det man ber om. Noen ganger er svaret på bønn en dypere forståelse av ens eget hjerte og behov.

Jeg kunne se at tankene hennes var i arbeid nå.

– Hva med synd? spurte hun plutselig. Hvordan ser du på det?

– Synd er en uunngåelig del av menneskets liv, men å tro at Gud straffer oss for våre feil, begrenser vår forståelse av hans omsorg. Jeg tror at Jesus er et levende uttrykk for Guds kjærlighet, og han oppfordrer oss til å omfavne kjærlighet, tilgi og strebe etter det gode. Livet handler om vekst, endring og søken etter en dypere forbindelse til Gud. Synd er det som påfører oss og andre smerte, og Gud vår far ønsker ikke at hans barn skal lide.

Hun nikket, mens ordene åpnet nye perspektiver for henne.

Vi satt der ved innsjøen, to sjeler i dialog om de dype aspektene ved tro og eksistens. Solen sank langsomt bak horisonten, og stjernehimmelen åpenbarte sitt stille skue.

– Jeg har alltid følt meg trukket mot det guddommelige, men har hatt vanskelig for å finne min vei. Nå har jeg fått nytt perspektiv på det å tro. Det gir meg håp.

– Troens reise er unik for hver person. Å finne din vei handler om å lytte til ditt eget hjerte og være åpen for den indre veiledningen som alltid er tilgjengelig.

De neste dagene utforsket vi sammen de mystiske korridorene i troens reise.

I våre samtaler utforsket vi en rekke temaer, fra utfordringer som lidelse, mening med livet og tvilens del av det å tro. Disse dyptgående dialogene ga rom for refleksjon og personlig vekst. Vi innså at å dele vår tro ikke bare beriket våre egne liv, men også styrket båndet mellom oss.

En kveld satt vi på en benk bak et gammelt kapell, stirrende ut over stjernehimmelen. – Hvordan kan vi vite at Gud virkelig er til stede? Hun hadde et uttrykk av lengsel i øynene.

– Gud er til stede i hvert pust, i hver solnedgang og i hjertet ditt, det er ikke alltid gjennom spektakulære tegn, men ofte gjennom de stille øyeblikkene av ro og inspirasjon. Å være åpen for Guds nærvær krever et hjerte som lengter etter kjærlighet og forståelse.

Hun pustet dypt inn, og absorberte ordene og inntrykkene rundt oss. –Jeg føler meg tryggere i min egen tro nå. 

– Vi er alle bare vandrere på denne åndelige reisen. Sammen styrker vi hverandre og utforsker skjønnheten og mysteriet i troens rike.

Stjernene lyste over oss i det uendelige mørke. Vi satt der i stillhet, takknemlige for den dype forbindelsen vi hadde oppdaget gjennom våre samtaler om tro, liv og kjærlighet. En reise uten endelig destinasjon, men som beriket våre liv på veien.

3 kommentarer

  1. Asbjørn Grini sier:

    Fascinerende tekst.
    I hovedsak en oppskrift på å skreddersy sin egen gudetro, der guden er i fullstendig harmoni med sin menneskelige skaper, speilende en identisk personlighet.
    Dessuten paternalistisk kristen-mansplaining med påstander som er så subjektive som det går an å få dem. Her er det fremstilling av den guden man har skapt selv, og som derfor av skaperen, i hjertet, kjennes rett ut siden det er 100% enighet i alle spørsmål og selvsagt matchende personlighet.

    De fleste forfatterne her er vel (eks?) pinsevenner? Var ikke forholdet til guden deres like godt på 80 tallet når dere hadde en mer typisk fundamentalistisk bokstavtro brutal religion(pinsebevegelsen er vel mer bokstavtro religiøse og særlig før år 2000?) med en gud som drepte barn og utryddet nesten alle mennesker på jorden og diverse andre påfunn? Hvorfor sa ikke guden fra om at dere var på villspor den gangen, men at først etter at dere ble sekularisert i mer voksen alder, og nå har mainstream holdninger/moral som oss andre, så har også guden deres fått tilsvarende holdninger?

    • Stian Søvik sier:

      Du har helt rett, troen kommer av det hjertet er fylt av, noe annet ville vært en annens tro. For ordens skyld tilhører undertegnede Den Norske kirke. Kjekt at du leste teksten.

  2. Asbjørn Grini sier:

    Søvik: Magefølelsen eller ‘hjertefølelsen’ er ikke veldig treffsikker. Særlig når man ser spekteret av religiøse ‘hjertefølelser’. Religions-hjertefølelsen er vel alltid produktet av innpodet religion og påvirkning i voksenlivet. Regner med det gjelder deg også som DNK’er.

    Oftest er jo ‘vet ikke’ mest ærlige svaret på livets store spørsmål og ikke dette spesifikke greiene dere holder på med som bare virker komisk hvis man ikke er vokst opp med det.

    DNK er ganske edruelig tross alt. Ikke meningen å sause deg sammen med eks-fundamentalister.
    Jeg reagerer på forfattere som må fortelle at de nå ikke lenger tror på krigsguder, som om det er noe å applaudere. Eller forfattere som prøver å hvitvaske ekstrem religion som utøvd av katolske munker eller andre forsøk på hvitvasking av fundamentalistisk religion.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *