Det lukkede selskap
Å få et kirkesamfunn til å endre teologi er ikke enkelt. Men et større rom for samtale, undring og utfordring av teologiske standpunkter bør alle kirker hilse velkommen.
I følge Center for the study of global christianity finnes det i dag 45 000 kirkesamfunn i verden. Det forteller oss en god del. For eksempel at det finnes noen tusen måter å tolke Bibelens klare ord på. Det sier også noe om hvor ferdig utforsket teologien synes å være i de etablerte kirkesamfunnene. Iallfall i de fleste av dem. Nye måter å lese og forstå Bibelen avvises raskt. Teologien er ikke oppe til debatt. Dermed ender de som måtte finne på å utfordre den med å bli utbrytere, og nok et kirkesamfunn kan ønskes velkommen til verden.
Den friksjonen som oppstår når noen lufter tanker som truer etablert teologi er kjent for mange av oss. De siste par årene har vi for eksempel vært vitne til et økende press innenfra i frikirkelige sammenhenger knyttet til samlivsetikk. Enkelte pastorer eller ledere har ønsket at kirkesamfunnet gjør endringer i synet på likekjønnet samliv. Selv om organisasjonene i stadig større grad tar inn over seg de omkostningene deres teologi har for enkeltmennesker som føler seg fordømt og ekskludert, ønsker de ikke diskutere teologien. Den har vært definerende i flere tiår, ja, endog hundreår. Dessuten er det ikke opp til oss å endre syn på hva Bibelen sier med utgangspunkt i hvordan vår teologi påvirker andre mennesker negativt. Det finnes nemlig ikke andre måter å lese Bibelen på.
Dette er en av utfordringene en møter på når man prøver å påvirke sine kirker til å endre et standpunkt, eller i det minste utvide rommet for den teologiske samtalen. Kirkesamfunnene er blitt til på bakgrunn av noens bestemte oppfatning, eller som vi gjerne sier, åpenbaring, av bibelske sannheter. Mange frikirker er sågar oppkalt etter denne spesielle åpenbaringen og bærer navn som Baptistsamfunnet, Pinsebevegelsen eller Adventistsamfunnet.
Rommet for å utfordre etablerte teologiske sannheter eller å utforske nye ideer om hvordan Bibelen kan leses i disse kirkene, synes å være lite. Om det i det hele tatt finnes. I slike miljøer blir tvilen en fiende, ikke en mulighet til å vurdere noe på nytt. Spørsmål blir brysomme, ikke en invitasjon til refleksjon.
Poenget mitt er selvsagt ikke at kirker skal endre standpunkter hele tiden. Det er helt lov til å organisere seg rundt en spesiell forståelse av Bibelen. Det er lov å stå hardnakket på denne. Det kan til og med stå respekt av det. Like fullt er det noe lett absurd over hvor hermetiserende vi blir når vi antar å besitte den endelige åpenbaringen. Det er som om vi legger et lokk på nysgjerrigheten og utforskertrangen. Egenskaper jeg anser som Gudegitt.
Er vi virkelig ferdige med å utforske Bibelen? Kan den ikke lære oss noe nytt? Kan den ikke leses fra et annet perspektiv? Kan ikke oppdagelser innen arkeologi, historie, vitenskap og psykologi utvide vår forståelse av bibeltekstene? Fremskrittene har alltid blitt båret frem av de nysgjerrige. De som har fått øye på en mulighet for noe annet, som har mot til å utforske det ukjente, som tar jobben med å tråkke opp nye stier.
Det er mitt inntrykk at folk ikke lenger automatisk danner et nytt kirkesamfunn eller går til en annen kirke, dersom de kommer på andre teologiske tanker. Snarere tror jeg de heller velger bort kirke. I samtaler med personer som ikke lenger er aktive i kirken er dette en fellesnevner for de fleste. Dette mener jeg utfordrer kirkene til å tenke nytt. Hva er viktigst? Et fellesskap av troende eller et fellesskap av rettroende?
Det finnes noen menigheter som ser det som en større verdi å ha en reflektert forsamling der teologien kan utvikles videre, enn at alle mener det samme. Jeg liker det. Det går an å heie frem ulike måter å lese Bibelen på heller enn å sette alt inn på å beskytte én. Det går an å holde prekener som peker på ulike måter å tolke en tekst på, i stedet for å fremheve kun én.
Jeg håper fremtidens kirker ikke ser det som et mål å ha en fasttømret teologi. Jeg håper vi klarer å bygge fellesskap som rommer samtaler og uenighet, som oppmuntrer til nysgjerrighet, som lar menneskelig erfaring påvirke vår bibellesning.
Av Sveinung Berntsen 
Av Erling Rimehaug
Liker…
«Et fellesskap av troende eller et fellesskap av rettroende»?👏
Jeg synes det er fine perspektiver Lennart, men jeg utfordrer deg til å gå et skritt videre. Du sier det er 45000 kirkesamfunn i verden, og det er sikkert korrekt. Men husk at kristne er en liten andel av verdens befolkning. Det finnes mange andre guder folk tror på i verden og fellesnevner er at de aller fleste tror på nøyaktig det samme gudebildet som foreldrene tror/trodde på, helt ned til at de sannsynligvis vil tilhøre samme subgruppe (eller i ditt tilfelle kirkesamfunn) som foreldrene. Så er det en viss glidning ettersom gudetroende blir slipt mot det sekulære samfunn. Så er det mange som faller fra på veien. Særlig i opplyste samfunn som Europa der man har fri tilgang på informasjon og utdannelse. Religion i Norge idag blant ikke-pensjonister er en kuriositet. De fleste foreldre, besteforeldre, oldeforeldre osv av religiøse i samme subgruppe(eller i ditt tilfelle kirkesamfunn) som dagens religiøse voksne har ment at anderledestroende eller rett og slett bare mennesker som de satt i kategorien ‘anderledes’, skulle brennes og pines til evig tid. Altså i all evighet. Dette er de som venter på deg i din versjon av himmelen. Kanskje tilfeldig at du er første eller andre generasjon med andre tanker Lennart, men jeg tror nok du(og kanskje dine like religiøse foreldre) er slipt av sekulære samfunn du/dere er en del av, og at dette former deg mer enn du kanskje tror.
Universet er fullt av mysterier, men se hva vi mennesker får til og hvordan vi har utviklet oss. Mysteriene blir færre og færre. ‘God of the gaps’ får mindre plass for hver generasjon. I verden idag lever vi lengre og med bedre livskvalitet enn noensinne. I sekulære Norge tar vi vare på dem som faller utenfor pga sykdom på en måte aldri tidligere sett i historien, vi har religionsfrihet så folk kan tro på hva de vil, og kan si hva de vil og forelske seg i hvem de vil, og stort sett leve livet som de vil, og i fred med hverandre. Mennesket har klart å plassere et teleskop, James Webb,mellom jorda og sola som kan se galakser helt tilbake til big-bang, og kanskje til og med(kan det se ut til) endre fundamentalt det vi trodde om big-bang. Da gudebøkene ble skrevet for 500-2000 år siden var stjernene bare lys på himmelen og vi levde noen få tiår i snitt.
Frihet fra gudetro er er godt liv. og det høres ut som du, eller ihvertfall din slekt, går i den retningen slik du formulerer deg her. Gratulerer.
Hei Asbjørn
Takk for respons på artikkelen. Du er innom flere temaer her. Jeg skal forsøke å besvare det jeg opplever som et grunnleggende premiss i det du skriver, at gudstro snart er et forbilagt stadium i menneskehetens historie og at et liv uten noen Gud er bedre enn et liv med.
Artikkelen min henvender seg til kristne miljøer og handler om åpenhet for nye blikk på troens innhold og måter å lese Bibelen på. Det oppstår alltid et problem når man på et gitt tidspunkt slutter å lete etter nye perspektiver og svar, bare hermetiserer de man allerede har.
Den dag i dag ser vi hvordan tolkning av flere tusen år gamle skrifter rangerer over skadevirkningene de har for enkeltmennesker, noe vi blir sterkt påminnet om nå i juni hvor vi feirer mangfold.
Derfor må vi alle, troende og sekulære, alltid søke det beste for vår neste.
Jeg skriver om menigheter som har stivet i sin dogmatisme. Men for meg er ikke et liv uten gudstro løsningen. Ateismen har aldri hatt appell for meg. Som livssyn fremstår den ofte like dogmatisk og lukket som mange religiøse ismer. Satt i system har den vist seg like effektiv for undertrykkelse og humanistisk tilbakeskritt som enhver dogmatisk religiøs tro med makt. Agnostikere kan jeg forstå. Men det å fullstendig lukke døren for metafysiske begriper jeg ikke.
Humanismen har derimot mye å tilby kristendommen. Det å sette mennesket i sentrum, ikke teologien eller for den saks skyld, Gud, har gjort kristendommen bedre.
Jeg lurer på om du sitter igjen i noen gamle fordommer om kristne, Asbjørn. Det er ikke slik at troende i dag leter i Bibelen etter vitenskapelige og historiske fakta. Mytologiske beskrivelser av universets tilblivelse på en uke leses som nettopp det. Det er ingen ting ved moderne vitenskap som truer min tro. Troen er ikke basert på at Gud kan bevises. Det er helt irrelevant for meg.
For meg er ikke troen noe livshemmende. Jeg tviler imidlertid ikke på at du har et godt liv uten Gud, Asbjørn. Og for de som har et giftig gudsbilde som påfører dem skam, ensomhet, angst og lidelse unner jeg den samme friheten som deg. For de av oss som erfarer Gud som en som setter farge på tilværelsen og motvirker de giftige effektene beskrevet overfor, er gudstroen en befrielse i seg selv.
Hei 🙂
Jeg er jo enig med deg i det meste her. Spørsmålet mitt var hvorfor det er du, i 2023, som kommer med disse tankene. Hvis din farfar hadde skrevet et avisinnlegg om at homofile ikke skal brenne evig i helvete, eller at kvinner ikke er underordnet mannen så ville jo det vært oppsiktsvekkende. Grunnen til at det akkurat et du som kommer med disse (gode) tankene, er at du er slipt til av det sekulære samfunnet du lever i. Jeg vet jo at du er et godt menneske, og at du ønsker andre godt. Det er ikke overraskende det du skriver, men din farfar var nok heller ikke et dårlig menneske selv om han (statistisk sett) er rykende uenig med deg.
Jeg synes jo dette er en fin utvikling, at toneangivende religiøse som deg, prøver å begrense skader religionen påfører andre mennesker. Det er ihvertfall sånn jeg leser deg. Så er det sånn at det finnes jo religiøse tekster med ganske klare formaninger for hvordan man skal leve, og når man har ugyldiggjort alle som ikke passer inn i det sekulære livet, så er det ikke så mye religion igjen?
Gudløshet er et godt liv. Jeg sa ikke at det er et bedre liv. Det kan det være, men jeg mener at det er et mer ærlig liv, og det får meg til å kjenne litt på en ‘drive’ og en erkjennelse av at jeg må gjøre så godt jeg kan på den tiden jeg har. For jeg har jo et visst hastverk. Jeg skal ikke leve evig i himmelen, men i et evig bevisstløst mørke sammen med alle andre dyr som hunder, katter, alle insekter og alle dinosaurer som har levd.
Jeg er ikke ateist i den forstand at jeg utelukker enhver magisk forklaring på tilværelsen, men jeg tror ikke andre mennesker har blitt blitt vist en slik innsikt som jeg ikke kan se. Alle gudeavsløringer går jo i hytt og pine og korrelerer stort sett med den lokale gudetradisjon. Få i Norge som får en erkjennelse av Shiva, eller ser jomfru Maria for den saks skyld.
Slik jeg kjenner deg så er du en gjennomført god person Lennart, og da er det ikke rart at gudebildet ditt ligner på deg.
Tenk på det neste gang du snakker med med-kristne som har en litt mer ‘kronglete’ personlighet. Stemmer det ikke at guden deres kanskje er av den litt mer dømmende typen?
Hei igjen, Asbjørn,
Takk for interessante poenger.
Jo, jeg er et barn av min tid. Vi er i stor grad prisgitt den tiden vi lever i når det gjelder moralske vurderinger. Ting som var uhørt å si eller tenke for et par generasjoner siden er selvfølgelige i dag. Det gjør oss ikke til bedre mennesker enn de som levde før oss, men etikken er stort sett bedre.
Det sekulære samfunnet øver press på religiøse miljøer for å endre holdninger som på alle måter er avleggs, og som kun finner sin rettferdiggjørelse i bibeltolkning som fordrer at kulturelle koder fra antikkens Midtøsten er gyldige i dag. Og det er en god ting. Men gjør det kristendommen overflødig?
Jeg vil heller si at vi i dag holder oss med en Gud som ligner mer og mer på Jesus. En som vil gjøre åket lettere å bære for menneskene, og som refser de som vil legge stein til byrden. Så kanskje kan sekularismen gjøre kristendommen den tjeneste at den finner tilbake til seg selv?
Det var jo en tid i historien da det kristne menneskesynet revolusjonerte sin samtid med ideen om at alle mennesker bærer samme verdi. For denne ideen ble de jaget, fengslet og drept av Romerriket. Den britiske historikeren Tom Holland skriver om dette i sin bok Dominion (den har jeg ikke lest ennå, bare lyttet til hans foredrag fra da han var i Norge i fjor).
Uansett, tro eller ikke tro, det gjelder å være ærlig, som du skriver. For deg blir konsekvensen av det at du ikke har en gudstro, for meg det motsatte. Jeg takker for mat for tanken og for hyggelige ord, Asbjørn.
Kanskje jeg har litt fordommer mot kristne likevel 🙂 Hadde aldri trodd jeg skulle se en slik kritikk av å fortsatt følge bibelens kulturelle koder og kotyme fra den kanten.
Jeg er jo helt enig i det du skriver. Du har jo lagt deg helt opp til humanismen, og det er jo forståelig, men igjen jeg tror det skyldes tiden du lever i og nedsliping av religiøse ‘nykker’. Når man legger religionen så tett til humanismen at det for alle formål er likt, så kan man spørre hva (i ditt tilfelle, kristen) teologi har å bidra med i norske samfunn idag. Din versjon av kristendommen er jo for alle praktiske formål helt lik mainstream tenkning i sekulære Norge. Jeg håper jo din versjon av kristendommen vinner frem blant dagens kristne, selv om jeg mest av alt håper at religiøse ser at den tryggheten og roen og kjærligheten de finner i sin spesifikke versjon av religionen de er opplært av foreldrene til å tro på, også er tilstede for personer i alle andre religiøse subgrupper over hele verden, og i tillegg at dagens religioner også bare er en liten del av det enorme spekteret av guder som har eksistert menneskets historie, og at følgerne av disse utdødde religionene med sine utallige undergrupper også hadde disse sterke følelsene av guden de trodde på.
For eksempel: At kristne ble forfulgt av Romerne hadde nok mest med at det ikke var religionsfrihet i romerriket. Kristne deltok ikke i ofringene og tilbedelsen av lokale guder, og man var redd for hva gudene skulle synes om dette,
I tillegg selvsagt til makthavernes p skepsis til nye religiøse rettninger. Tilknytningen til disse lokale romerske gudene var så sterk at man var villig til å forfølge og drepe anderledesteoende. Altså ganske sterke religiøse krefter i sving, mer enn en gjennomsnitlig vestlig religiøs ihvertfall.
Jeg mener ikke kristendommen er verdiløs. Den har vært veldig viktig for samfunnsutviklingen i Europa på så mange måter (men det gjør ikke troen på den kristne gud mer sann).
Jeg har lest flere av blogginnleggene her på siden, og synes det er veldig flott å se at mange av dagens kristne er såpass progressive. Ser det er lite diskusjon under innlegg som jeg tenker må være ganske provoserende for mange konservative kristne idag. Jeg kommer ihvertfall til å komme tilbake for å lese.