Kristen klimakrise
Kristne karismatiske miljøer er ikke kjent for å være spesielt opptatt av miljøvern og klimapolitikk. Hva kommer det av?
Da jeg vokste opp var det den politiske venstresiden som var opptatt av miljøvern. Var man del av et kristent karismatisk miljø, slik jeg var, stemte man mest sannsynlig ikke på partier på venstresiden. Da stemte man stort sett KrF eller partiene til høyre for KrF.
Foreldrene til kompisen min på barneskolen stemte SV. Det var lett å se. De gikk med frikete klær, og likte lilla og brunt. De hadde Ivar-hyller i stua og hadde ikke skinnsofa, sånn som oss. De hadde Nei til atomvåpen-klistremerke på bilen. Kompisen min sa han ikke ville ha bil når han ble voksen, fordi det forurenset naturen. En helt fjern tanke for meg.
Jeg er gammel nok til å huske Alta-konflikten på slutten av syttitallet. Samer lenket seg sammen og sultestreiket for å hindre utbyggingen av Alta-kraftverket. Jeg forsto nok ikke helt hva dette dreide seg om, men jeg forsto nok til å gjøre narr av samene.
Min SV-kamerat flyttet, og jeg kjente ikke lenger noen som var opptatt av miljøvern. Noen raringer med grønne jakker, palestinaskjerf og islendere ble medlem av Natur og Ungdom, men jeg omgikk ikke dem. Det var like utenkelig for meg å bli medlem der som det var for dem å gå i kirken, tror jeg.
I kirken var vi ikke opptatt av å redde planeten vår. Vi visste at jordkloden vår uansett var dødsdømt. Vi så på forurensning som et av mange tegn på at enden var nær, Jesus ville snart komme tilbake, denne verden ville gå under og Gud skulle skape en ny himmel og en ny jord, med gull og grønne skoger, bokstavelig talt.
Vi var som fremmede på jorden, mens vårt egentlige hjem var i Himmelen. Vi var derfor opptatt av livet etter døden og at flest mulig mennesker skulle bli frelst slik at de havnet i Himmelen etter livet her på jorden. Ingenting annet var viktigere.
Karismatisk miljøengasjement
Hvis vi spoler fram til i dag, er det mye som har endret seg. Det er nok vanskeligere å plassere folk politisk ut fra klesstil og interiør. Og det er mye mer fokus på miljø og klima i samfunnet generelt. Men det er fortsatt slik at det ikke er frikirkeligheten som brenner mest for miljø og klima. La oss se på et par illustrerende eksempler:
Leder for Pinsebevegelsen, Øystein Gjerme, ble nylig utfordret til å si noe om Pinsebevegelsen og deres syn på klima og miljø. Tittel for artikkelen er «Kristne bør legge Bibelen til grunn i klimaspørsmål». Og han oppsummer med å si «Det er på ingen måte den eneste saken, men det er en viktig og legitim sak å være engasjert for». Det er lite som vitner om et brennende miljøengasjement her, og han begrunner det med de samme tingene som vi var opptatt i min oppvekst, at det viktigste fortsatt er å få folk frelst og klar for Himmelen.
Og så har vi dette: Møt Jan Hanvold, leder for Norges største, kristne TV-kanal: «Spis biff og fly som aldri før, for snart kommer Jesus tilbake». Og videre: «Så ikke vær bekymret for klima, fortsett å spis din biff med god samvittighet. Fly som aldri før, få ikke flyskam. Og kjør bil som alltid, husk det står alltid et tog. Så skal du komme fram, bruk bilen». For meg er det vanskelig å ta Hanvold seriøst, men han har uansett stor innflytelse i en del kristne miljøer.
Naturen og din neste
12. april er en merkedag for Norge. Det er den dagen vi har brukt opp vår årlige del av verdens ressurser. Alt vi bruker etter det er overforbruk. Det er forbruk som går på bekostning av andre. Dersom alle hadde hatt like høyt forbruk som oss nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder 1. Vår velstand har en pris, men det er ikke vi som betaler prisen – den overlater vi til de fattige. Det er ikke å elske vår neste som oss selv.
For det er det vårt engasjement i klima og miljø burde grunne i: kjærlighet. Kjærlighet til vår neste, kjærlighet til skaperverket og kjærlighet til Skaperen. Havet er fullt av plast, det er plast i fisk og det er plast i din neste som spiser fisk. Regnskogen kuttes, skogens evne til å absorbere CO2 svekkes, og din neste bor i regnskogen, nærmere bestemt 260 millioner av dine neste 2. Luften vi puster inn er forurenset, syv millioner av dine neste dør årlig pga. luftforurensing, mange flere får forkortede liv av samme grunn 3.
Uansett om man måtte mene at global oppvarming er menneskeskapt eller ikke: planeten vår blør, mennesker lider, og da først og fremst de fattigste blant oss. Jesus sier at vi skal elske vår neste. Skal vi ta det på alvor er vi nødt til å engasjere oss i miljøvern og klimapolitikk.
Det er 40 år siden jeg lekte med SV-kameraten min. I dag ser jeg at han tidlig forsto noe det skulle ta meg mange år å forstå. At det er viktig å ta vare på planeten vår. At når planeten vår lider, så lider også alt som lever på den. Oss mennesker inkludert. Om ikke du lider, så lider din neste. Og om din neste lider, burde det gjøre deg vondt.
Fotnoter
- Kilde: Fri Fagbevegelse.
- Kilde: Regnskogfondet
- Kilde: Dagsavisen
Takk for enda et tankevekkende innlegg fra deg Sveinung. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver. Jeg har vokst opp i en pinsemenighet, og forkynnelsen dreide seg om å bli frelst fra verdens elendighet, der som i andre menigheter. Vi skulle misjonere. I mange år har jeg nå vært med i misjonskirken. Jeg opplever at tilnærmingen til problematikken har beveget seg litt i riktig retning. Det er stort engasjement for å hjelpe mennesker, men fortsatt adskillig mindre forkurs på bidra til en friskere verden.
Jeg, i likhet med de fleste, har absolutt egne «svin på skogen». Forbruket har vært større en nødvendig, selv om jeg tror jeg har beveget meg i riktig retning.
Det er sannelig på tide at kristne menigheter tar miljøutfordringene mer på alvor, både i forkynnelse og praktisk arbeid. I et ordtak sies det: «Det du gjør roper så høyt at ingen hører hva du sier». Kanskje vi skulle tenke lit mer på det i i forkynnelsen i menighetene.
Liker veldig godt det ordtaket, det har jeg ikke hørt før, men det er veldig sant. Det burde vi definitivt begynne å ta til oss betydningen av.
Heia Sveinung! Så utrolig godt resonert og skrevet…!! Jeg kom nyfrelst inn i en pinsemenighet for 30 år siden, svøpt i grønn jakke og lilla ullskjerf… For meg var det fantastisk å bli kjent med Jesus, men jeg har det samme ullskjerfet enda… Regner med at jeg kjente/kjenner foreldrene til kammeraten din….! Det lar seg heldigvis kombinere…lilla skjerf og Jesus… 🙂 !!
Takk! Veldig glad du har beholdt ullskjerfet! Jesus og lilla skjerf er en bra kombo!