Tro uten frykt

Vi hører mange historier om kristne som forteller om en oppvekst med frykt. Frykt for å gjøre feil, frykt for en sint Gud, frykt for å tvile, frykt for å ikke være god nok for himmelen.

Men i Bibelen kan vi lese: Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten (1. Joh. 4:18).

Så kjærlighet og frykt er rett og slett ikke kompatible med hverandre, skal vi tro Bibelen. Hvis vi tror at Gud ER kjærlighet, skulle det egentlig ikke være rom for frykt i vår relasjon med Gud. Hvorfor er det da så mye frykt i kristne miljøer?

Jeg tror i stor grad det skyldes hvordan vi leser Bibelen. Selv de vakreste tekster kan bli omgjort til en byrde og en ny regel. Ta for eksempel det nydelige sitatet du leste over. Det kan lett forvrenges til å bli en ny byrde for de som bærer på frykt. For den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. Blir ikke da frykt en synd?

Eller hva med dette: Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus (Fil. 4:6-7). Så hvis du bekymrer deg, følger du altså ikke Bibelen. Vi skal jo ikke bekymre oss. Da blir bekymring en ny bekymring for en allerede bekymret sjel.

Det finnes utallige skriftsteder fra Bibelen som egentlig er ment til oppmuntring, men som brukes på en slik måte at det spres usikkerhet og frykt. Fra mange talerstoler males et umulig bilde av hvordan man må leve for å være sikker på å komme til himmelen.
Hva man må gjøre for å være bra nok.
Hva man for all del ikke må gjøre.
Hva som er riktig å tro.
Hvor viktig det er å ikke tvile.

På grunn av slike krav og regler har mange levd med dårlig samvittighet hele livet og båret på en følelse av å ikke strekke til. For mange har troen blitt en byrde mer enn hjelp og trøst. Livet har i verste fall fortonet seg som en prøvelse man må overvinne for å unnslippe helvetet.

Så mange er rett og slett redd for Gud.
Usikker på Gud.
Usikker på seg selv.
Redd for å bli avslørt for den man egentlig er.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, i større eller mindre grad, vil jeg utfordre deg til å re-tro hva du tror på. Smak heller på dette:

Gud ER kjærlighet.
Frykt er ikke i kjærligheten.
Kjærligheten er betingelsesløs.
Du er bra nok.

Og aldri la noen lure deg til å tro noe annet.

Les videre:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *