Marta og Maria

Det hender noen ganger når jeg leser historiene om Jesus i Bibelen at jeg undrer meg over hvorfor enkelte av dem er tatt med. De virker så hverdagslige og ubetydelige, særlig når de dukker opp innimellom mirakuløse og spektakulære hendelser, som når Jesus kommer gående på vannet eller vekker opp døde. Men også de mer lavmælte historiene har stor betydning, og leser vi dem for fort, kan vi gå glipp av svært verdifull innsikt.   

For i likhet med de store og dramatiske hendelsene som skjedde rundt Jesus, er også disse mettet med dypt teologisk innhold. En av disse tilsynelatende uviktige historiene er den om da Jesus var på besøk hos søstrene Marta og Maria. Historien er meget kort og kan på overflaten fremstå bare som en typisk konflikt mellom to ulike personligheter, den ene ansvarsfull og oppgavefokusert mens den andre glemmer tid og sted fordi gjesten er så interessant.  

«Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: ‘Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.’ Men Herren svarte henne: ‘Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.’»
Lukas 10.38-42

Takk, Gud for alle Martaene?

I likhet med mange av historiene i Bibelen er det mulig å lese flere ting inn i den. Den kan beskues fra flere ulike hold og leses med utgangspunkt i alle de tre involvertes perspektiv. Instinktivt får jeg størst sympati med Marta som gjør så mye som trengs å gjøres uten at dette anerkjennes eller verdsettes. Jeg er ikke den eneste. Jeg har hørt flere kirkeledere si «takk, Gud for alle Martaene i menighetene. Uten disse hadde alt stoppet opp».  

Det er forståelig at historien kan leses slik, men er det vanskelig å tenke seg at den er tatt med som en moralsk anekdote for å illustrere at det er viktig å lytte til Jesus, samtidig som det også er viktig å være med i kirkens vaskelag og bidra på søndagsskolen. Det må ligge noe mer her.  

Jeg tror denne lille historien på en unik måte retter søkelyset mot hva som er viktig for Jesus, og at det ofte er noe annet enn det vi tror betyr noe for han. Marta prøver å glede Jesus ved alt hun gjør. Huset skal skinne, det skal serveres 3-retters middag og alt skal være akkurat slik Jesus vil ha det. Skuffelsen hennes vokser derfor i takt med at hun innser at Jesus ikke tar notis av det hun gjør. Utslitt og overveldet over arbeidsmengden kjenner hun at sinnet og frustrasjonen vokser, og til slutt sprekker det.  

Det er ille nok at Jesus har oversett henne og alt arbeidet hun har nedlagt denne dagen. Men det verste er at han gir hele sin konsentrerte oppmerksomhet til Maria. Hun som bare sitter der ved hans føtter og er etthundre prosent ineffektiv. Skal du ikke snart få henne i arbeid, Jesus?  

Dette er det avgjørende punktet i historien. Her er det ikke unaturlig å forvente at Jesus beklager på vegne av Maria og seg selv. De har jo helt glemt seg bort. Hvordan kunne de forsømme alt som skal gjøres? Men Jesus beklager ingenting. Tvert imot gjør han skuffelsen til Marta total ved at han heller ikke nå anerkjenner hennes innsats. Han sier ikke engang at det Maria og Marta gjør er like viktig. Nei, det Jesus er opptatt av her er å beskytte det Maria har. Marta får ikke ta det fra henne for å erstatte det med gjøremål.

Det Maria hadde sett

Innsikten denne fortellingen gir kan enten forarge oss eller frigjøre oss. Jesus kom nemlig ikke for å gi oss noe å gjøre. Han kom for hjelpe oss å være. Hvis vi tenker at Jesus belønner Maria for å være lat har vi misforstått. Det er ikke fraværet av arbeid som er poenget. Maria har gjort seg tilgjengelig for det Jesus vil gi henne. Men hva er det? Historien forteller oss ingenting om hva samtalen mellom Jesus og Maria gikk ut på. Men noe sier meg at dette må ha vært noe annet enn bibelundervisning om de ti bud eller om endetiden. Dette gikk dypere. Dette må ha vært mer enn ord. Men hva?

Den danske journalisten og forfatteren Charlotte Rørth har beriket meg med noen perspektivet her, og kanskje satt meg på sporet av hva dette noe var. I boken «Med rak rygg» forteller hun om et møte hun selv hadde med Jesus. Ikke i billedlig forstand. Hun møtte virkelig Jesus. Og det på en tid da hun ikke trodde på hans eksistens.

Å fortelle at man har møtt Jesus i konkret forstand vekker oppsikt. Også hos troende, som ber til han daglig. Våre forestillinger om Jesus dannes gjennom det vi leser om han i evangeliene, ikke gjennom personlige møter. Men hva folk måtte mene om hennes opplevelse bryr ikke Rørth seg noe om. Hun har sin erfaring av å ha møtt Jesus ansikt til ansikt da hun ikke engang trodde på han. Og det dette møtet har etterlatt hos henne er det umulig å erstatte med noe annet.

Hun beskriver dette møtet som å se inn i to øyne som var fylt av kjærlighet og bekreftelse, ulikt noe annet blikk hun har møtt. Et blikk som gjennomborer henne, men bare for å helbrede. Hun forteller om opplevelsen av å bli sett, ikke som kvinne, men som menneske. En opplevelse av å bli elsket bare i kraft av å være den hun er.

Charlotte Rørth skriver videre om hvordan denne erfaringen er med henne i livet og hvordan den påvirker henne fremdeles. Hun forteller om hva den har gjort med hennes eget blikk på verden og menneskene. Hun er i verden som en kvinne og det gjør uunngåelig noe med andres blikk på henne. Det gjør henne ufri, bedømt og kategorisert. Når Jesus ser på henne ser han ikke en kvinne, men et menneske. Hvilken frigjøring!

Var det dette Maria opplevde sammen med Jesus? Var det dette han var så oppsatt på å beskytte? Jeg tror det. Og jeg tror dette er den posisjonen Jesus ønsker oss i. Bare der kan nåden bli virkelig for oss. Der trenger ingen å late som eller skjule noe. Ingen trenger å forsvare noe. Ingenting holdes imot oss. Ingenting taler til vår fordel eller ulempe. Vi bare er.

Stakkars Marta som ikke fikk erfare dette. I sin iver etter å gjøre Jesus fornøyd oppnår hun ingenting. Kanskje kaster hun noen blikk i retning av Jesus mens hun skramler med bestikket og serviset i håp om å møte hans? Men han ser ikke i hennes retning. Marta møter ikke blikket til Jesus slik Maria gjør fordi hun søker det på feil premisser. For alt vi gjør for å fortjene Guds kjærlighet fører oss bare lengre på avstand fra den. Og i likhet med Marta blir vi til slutt mest opptatt av andre søsken og alt de ikke gjør.

Historien om Marta og Maria er historien om oss i miniatyr. Det er ikke likegyldig hvordan vi søker Gud. Den ene måten kan skade oss selv og de rundt oss, den andre kan gjøre oss fri. Min bønn er at vi alle får erfare Guds helbredende blikk på oss.

Anbefalt lesing

Med rak rygg

En mors fortelling om sorg og overgrep.

Av Charlotte Rørth