Kjærlighets­revolusjonen

I vårt indre, i kjernen av vårt vesen, finnes det en dypt forankret lengsel. En lengsel som er like iboende som våre hjerteslag, like naturlig som å puste inn og ut. Det er en lengsel etter kjærlighet, en lengsel etter å elske og bli elsket.

Denne lengselen er universell, en tråd som veves gjennom alle kulturer, språk og tidsaldre. Den er en grunnleggende drivkraft som definerer menneskeheten.

For alle ønsker å ha det godt. Alle ønsker å føle seg elsket og akseptert. Det er en av de mest fundamentale behovene våre, en kilde til glede og lykke som ingen av oss kan unnvære. Men hvorfor, til tross for denne dype lengselen, opplever vi så ofte konflikter, smerte og frykt i våre liv? Hva er det som hindrer oss i å oppleve den kjærligheten vi så inderlig ønsker?

Straff og belønning

Svaret ligger ofte i vår forståelse av straff og belønning. Vi har blitt opplært til å tro at kjærlighet og velvære er betinget av vår atferd, at vi må tjene den gjennom våre handlinger. Hvis vi gjør som andre ønsker, hvis vi passer inn i samfunnets mal, hvis vi oppfører oss «riktig», vil vi bli belønnet med kjærlighet og positive opplevelser. Hvis vi derimot feiler, hvis vi ikke oppfyller forventningene, vil vi bli straffet. Denne dynamikken, som vi bærer med oss fra barndommen, former våre liv på utallige måter.

Men hva skjer når vi tar i bruk straff og belønning i våre relasjoner? Jo, vi sender en kraftig melding til hverandre: «Jeg vil elske deg, men bare hvis du oppfyller mine krav». Det er som om vi holder kjærligheten som gissel, som om den er en begrenset ressurs som kun deles ut til de som oppfyller våre betingelser. Dette skaper et destruktivt mønster av avhengighet og frykt. Vi begynner å søke etter vår motivasjon utenfor oss selv, alltid ivrige etter å tilfredsstille andres forventninger for å unngå straff og sikre belønning.

Dette mønsteret er dypt forankret i vår kultur og vår historie, med røtter som går tilbake til vår forståelse av Gud som en straffende dommer. Mange av oss er oppvokst med forestillingen om at Gud er en som overvåker våre handlinger, klar til å straffe oss for våre feil. Denne forestillingen har smittet over på våre mellommenneskelige relasjoner, der vi ofte opptrer som dommere over hverandres liv.

Rehabilitere

Men hva om vi oppdaget en annen måte å forstå Gud på? Hva om vi forstod Gud som en rehabiliterende lege, som en kilde til kjærlighet og helbredelse i stedet for straff? Dette er kjernen i kjærlighetsrevolusjonen. Det handler om å transformere vårt syn på Gud og dermed vårt syn på hverandre og samfunnet.

I stedet for å si «du kan hvis du vil», lærer kjærlighetsrevolusjonen oss å si «du vil hvis du kan». Den inviterer oss til å oppdage en dyp indre motivasjon, en motivasjon som springer ut av kjærlighet og frihet i stedet for frykt og tvang. Når vi innser at Gud ønsker å helbrede og transformere oss, ikke straffe oss, begynner vi å oppleve en ny form for frihet. Vi er ikke lenger fanget av andres meninger og ytre forventninger. Vi er ikke lenger avhengige av ekstern belønning for å føle oss elsket og verdsatt.

Revolusjon

Dette er en revolusjonær tankegang som kan forandre våre liv og samfunnet som helhet. Den gir oss muligheten til å frigjøre oss fra den konstante jakten på godkjenning fra andre og i stedet søke etter en dypere forbindelse med oss selv og med hverandre. Den gir håp til alle som sliter med dårlig selvfølelse, stress og manglende motivasjon. Den gir oss mot til å tro på oss selv og våre evner, ikke fordi vi frykter straff, men fordi vi ønsker å vokse og blomstre som individer.

Kjærlighetsrevolusjonen handler om å omfavne kjærlighet som en kraft som kan transformere oss og verden rundt oss. Det handler om å forstå at vi alle er verdifulle, uavhengig av våre feil og mangler. Det handler om å se Gud som en kilde til ubetinget kjærlighet og aksept, ikke som en dommer som venter på å straffe oss. Når vi tar dette skrittet, kan vi begynne å bygge et samfunn der kjærlighet, medfølelse og forståelse er de bærende prinsippene.

1 kommentar

  1. Øyvind Sivertsen sier:

    Det er slik Gud er, ubetinget kjærlighet. Jeg tror at mye av det kridtne livet går mye på avlæring og å klatre ned fra kunskapens tre og opp i livets tre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *