Homofil risiko
I Vårt Land i forrige uke kunne man lese at organisasjonen Til Helhet mener at «det påhviler kristne en betydelig risiko hvis man velger å velsigne homofil seksualitet».
Risikoen er altså at det er store sjanser for at man kommer til helvete hvis man har sex med en person av samme kjønn. Til Helhet vet altså ikke dette med sikkerhet, men sier det er et spørsmål man ikke har råd til å svare feil på. De fordømmer altså homofil seksualitet for sikkerhets skyld.
I helgen som var, deltok jeg på et arrangement i regi av Skeivt kristent nettverk. Jeg fikk møte mennesker fra forskjellige kirkesamfunn som fortalte status på hvor langt man har kommet med inkludering av homofile innen sitt kirkesamfunn. Jeg fikk høre om både menigheter og store globale kirkesamfunn som nå står i fare for å splittes i to på grunn av uenighet om homofilt samliv.
Alt var enklere før, da det var unison enighet om å fordømme homofili i både kirke og stat verden over. Etter hvert avkriminaliserte staten (de fleste steder) homofil seksualitet, mens store deler av kristenheten fortsetter å hevde at homofilt samliv er galt, fordi det angivelig står i Bibelen.
Men hva om vi tar feil? Løper vi en risiko ved å fordømme homofilt samliv også? Risikerer vi å støte bort noen som Jesus ønsker å inkludere? Husk at Jesus var sjokkerende inkluderende i sin samtid. Er vi sikre på at han ikke ville sjokkert oss med hvem han inkluderte om han levde på jorda i dag? Hvem var det Jesus ble sint på, var det de som ville inkludere eller de som ville ekskludere?
Er vi skråsikre på at Bibelen er mot homofilt samliv? Husk at Bibelen ikke nevner det med et ord! Det står noe om sex mellom mennesker av samme kjønn, men et homofilt samliv var ikke et kjent konsept på den tiden.
Vi må våkne opp og forstå hvilken smerte vi påfører andre mennesker. Vi kan ikke fordømme homofile av gammel vane. Vi kan ikke fordømme andre mennesker for sikkerhets skyld. Og vi må forstå at det er fordømmelse vi driver med. Og vi må forstå at det er umulig å «inkludere uten å velsigne», som Øystein Gjerme tok orde for i Vårt Land nylig. Det er det samme som å ekskludere.
En ting til: vi må slutte å si at vi elsker synderen, men hater synden. Det funker kanskje hvis vi snakker om oss selv, men det er et hån om vi knytter det til det å være homofil. Å være homofil er ikke noe man begår, det er noe man er. Det er ikke noe man velger å bli når man kommer i tenårene, det er noe man oppdager at man er.
Det er på tide å ta litt risiko, slik Jesus gjorde. Han tok sjansen på å inkludere de utstøtte. Han tråkket i alle salater han kom over, så lenge det betød at han fikk vist kjærlighet til noen som sårt trengte det.
Jeg greier sikkert ikke å få noen som leser dette til å forandre mening. Men jeg vil utfordre deg som i ditt indre tenker at det må være galt å ekskludere homofile, slik vi fortsatt gjør i mange kirkesamfunn: tør å heve stemmen og si hva du mener! Risiker å bli uglesett av de rettroende, ikke bry deg om at noen blir sinte på deg. Risiker å vise kjærlighet, slik Jesus gjorde, for å vise at du bryr deg!