Et oppgjør med en voldelig gud

Jesus ber oss elske våre fiender. Mens Gud befalte folkemord og var ikke fornøyd før alt liv var utslettet. Hvem av disse skal vi følge?

Det fins bøker i Bibelen det burde vært 18-års aldersgrense på. Det er historier så voldelige at det gjør helt vondt å lese. Og det er Gud som er drivkraften bak all volden. Smak litt på disse utdragene fra Josvas bok:

«Alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler, slo de med bann og hogg ned med sverd».

«Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute på sletten i ørkenen, dit de hadde fulgt etter dem, og alle som en hadde falt for sverd, vendte israelittene tilbake til Ai og hogg de gjenværende ned med sverd. Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai.»

«Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.»

«Josva sa til dem: ‘Vær ikke redde og mist ikke motet! Vær modige og sterke! For slik vil Herren gjøre med de fiendene dere kommer i strid med.’ Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.»

«Det var Herren som gjorde hjertet deres hardt og fikk dem til å stride mot Israel, for at Israel skulle slå dem med bann så det ikke fantes nåde for dem. For de skulle utryddes slik Herren hadde påbudt Moses.»

Hva gjør slike tekster med vår forståelse av Gud? Er dette den Gud vi tilber?

Hvorfor er Gud så voldelig?

Jeg tror svaret på det spørsmålet er ganske enkelt: Gud er ikke voldelig, tvert i mot. Den gud vi leser om i Det gamle testamentet, som beordrer folkemord, minner lite om den Gud som Jesus kom for å vise oss. Jeg tenker at det var slik man trodde Gud var når disse tekstene ble skrevet. At tekstene er basert på antakelser om Gud, sterkt influert av hvordan alle andre stammer og folkeslag forholdt seg til sine guder.

For Israels Gud minnet mer om de andre folkeslagenes guder enn vi liker å tenke. Han var med dem i krig, slik som de andre gudene, han krevde ofringer og renselsesritualer, han framsto som lunefull og hevngjerrig, og han var nådeløs mot ulydighet.

Så hver gang man leser at Gud sa, Gud befalte, Gud gjorde, mener jeg at det ikke bør ses på som at det var nøyaktig det som skjedde, men mer som at det var det de trodde på den tiden, eller slik forfatterene ville at det skulle oppfattes. På den tiden var nok en historie om seier i krig der absolutt alle fiender ble utslettet en skikkelig gladsak, noe å være stolt over og et tegn på at deres gud var den sterkeste. Mens i dag er disse historiene bare grusomme og stiller Gud i et veldig dårlig lys.

Hva skjer når vi tilber en krigsgud?

Helt siden keiser Konstantin på 300-tallet til i dag, har Bibelen blitt sitert for å forsvare krig. Konstantin gjorde det, man gjorde det under korstogene, man gjorde det når man koloniserte verden, Hitler gjorde det, USAs presidenter har gjort det, Putin har gjort det og mange kristne gjør det stadig på vegne av Israel.

Hvordan er det mulig? Han vi kristne kaller Herre, som Bibelen kaller fredsfyrsten, ba oss elske våre fiender, og han lot seg heller henrette enn å ty til vold – hvordan kan vi hevde å følge Jesus og fortsatt forsvare krig og vold?

Jeg tror det er fordi vi fortsatt tilber krigsguden fra Det gamle testamentet, en avgud vi har skapt oss i vårt eget bilde. Det er på tide vi kvitter oss med denne krigsguden og heller følger han som er fredsfyrsten.

Pasifisten Jesus

Jesus var en enorm skuffelse for mange. I århundrer hadde jødene ventet på Messias som skulle frigjøre dem fra undertrykkerne. De lengtet etter han som skulle lede opprøret mot Romerriket, som skulle lede dem til seier og gjenopprette Israel som et fritt land. Og så kommer faktisk Messias, men så er han pasifist! I stedet for å gjøre opprør ba han folk om å elske sine fiender. Det var et slag i trynet for mange.

I årevis hadde romerne tilbudt folket Pax Romanum, altså romersk fred. Freden gikk ut på at man fikk leve hvis man erklærte keiseren som herre. Altså en fred fundamentert på frykt. Så kom Jesus og forkynte at Guds rike var nær, et nytt rike som er basert på kjærlighet, ikke frykt. Et rike som setter mennesker fri fra frykt, fri til å elske. Altså en livsfarlig idé for den romerske keiseren.

De religiøse lederne brukte også frykt for å beholde sin maktposisjon. De skremte folk med en nidkjær Gud som krevde det umulige, og forbannet var den som ikke greide å leve opp til budene. Men så kommer Jesus og kaller Gud for pappa, og snakker om nåde og tilgivelse. Og da mistet de religiøse lederne sitt maktmiddel.

Det fantes bare én løsning: Jesus måtte dø.

Trengte Gud at Jesus døde?

La oss si at du skylder meg 1 million kroner. Men så har du en kamerat som betaler gjelden din, slik at du er fri. Da er det ikke jeg som har ettergitt deg gjelden. Jeg fikk min million, så jeg er fornøyd. Det er kompisen din som reddet deg.

Er det slik med Gud også? At vi sto i bunnløs gjeld til Gud for syndene vi hadde begått, uten mulighet for å gjøre opp for oss, og straffen var evig pine? Men så kom Jesus og døde for oss, slik at vi kunne få leve? Slik at Gud egentlig ikke tilga oss, men han fikk det han forlangte, siden Jesus betalte prisen?

Er det sånn at Gud var sint på oss, men så kom Jesus og døde i stedet for oss, så nå er ikke Gud sint lenger? Måtte noen dø for å blidgjøre Gud? Måtte Jesus redde oss fra Gud? Ble vi frelst fra Guds vrede?

På en måte ble vi det. Jesus frelste oss fra vårt bilde av en sint Gud. Skal vi tro Jesus, så viste han oss hvordan Gud er. Han introduserte Gud som pappa. Han fortalte oss historien om den fortapte sønn for å illustrere hvordan Gud ser på oss. Klimakset i historien er når sønnen omsider vender hjem til sin far, full av skam og dårlig samvittighet, og han har øvd inn en unnskyld-tale og håper i det minste å kunne få en jobb på farens gård. Men faren, som har ventet på ham i årevis, blir fra seg av glede når han endelig kommer hjem, og har ingen interesse av å høre på noen unnskyldninger. Alt er glemt og tilgitt, nå skal det feires!

Slik er Gud, ifølge Jesus.

Si farvel til krigsguden

Kristendommen har en blodig historie. Det er på tide at vi som kristne tar et ordentlig oppgjør med denne historien og gjør en slutt på voldsbruken. Vi må lære oss at det er uforenelig å følge Jesus og samtidig forsvare krig.

Med en gang man hevder noe sånt, blir man konfrontert med Hitler og 2. verdenskrig. «Hitler måtte jo stoppes, skulle vi bare latt han utrydde jødene?». Poenget er dette: hadde kristne vært mot vold, hadde Tyskland aldri fått noen «Führer» som ledet dem til krig.

Jesus lot seg heller spikre til et kors enn å ty til vold. Gud lot heller sin elskede sønn dø enn å ty til vold. Det er den Gud vi bør tilbe, og det er den Jesus vi bør følge. Hvis vi fortsetter å tilbe krigsguden fra Det gamle testamentet, vil kristne alltid forbli en trussel mot verdensfreden.

Anbefalt lesing

13 kommentarer

  1. Asbjørn Grini sier:

    Gamletestamentet er fryktelige greier. Er det sånn at du nå tenker at gamletestamentet er oppdiktning? At dette ikke er inspirert av kristne guden, men at dette rett og slett er funnet på av noen i oldtiden? At rykter,sagn og mytiske historier har blitt skrevet ned av helt uvitende folk slik de trodde guden var?

    Hva mener du med å ikke forsvare krig? Skal man ikke kunne forsvare seg mot en angrepskrig? Skjønner du konsekvensene av det du sier her egentlig? Høres ut som du mener at alle burde bli enig om at man ikke skal krige. Det er ganske naivt vil jeg si, og ikke minst respektløst overfor det samfunnet man bor i.

  2. Jorunn Hagalid Grytten sier:

    Sveinung sine refleksjonar rundt GT og dei krigsskildringane vi finn der er heilt i tråd med mine
    tankar eg har tenkt :
    Me har med fleire gudar å gjere i Bibelen ,farga av mytologiar der fleire gudar gjeld
    Krigsguden er ikkje min Gud .
    Eg ser heller ikkje på alle tekstar som har fått plass i Bibelen som Guds Ord.
    Å ta eit opgjer med dei tekstane som Konstantin og patriarkane fann det tenleg å ta med i Bibelen på 3-400 talet,er heilt på sin plass i desse dagar
    Eg trur ikkje på ein gud som no får herje på Gaza eller i Ukraina med krigsguden som bakteppe.
    Å forsvare seg mot angrep,ja!
    Det er skilnad på forsvar og hemn,gjengjeld,drap der det ikkje finst grenser for metodar slik Josva utdjupar
    Sabotasje.gerilja. er andre metodar som kan erstattes med vald .
    «Rosetog og kjærleik» er eit forsvar i gitte situasjoner.Det har vi erfaring med i Norge etter terrorangrep .
    Tenk om valden der hadde blitt erstatta med meirc vald som forsvar ?

    Ønskjskjetenking og oppdikting
    eller verkelegheit i oldtidaer er det som kjem til uttrykk hos
    Det er for meg lite truverdig og paradoksalt at vondskapen,vald og drap skal vere metode som skal brukast for å verne om kristendommen.
    Då kan ein likegodt vrake heile religionen !
    Menneskeheita har ikkje bruk for den .

    Takk til Sveinung som verkeleg vågar å nøste opp i desse tekstane som kristendommen må slite med.
    Me er vitne til at fleire og fleire kristne vågar å utfordre desse tekstane som blir analyserte og vurderte som ikkje relevant som del av Guds Ord.

    • Sveinung Berntsen sier:

      Takk for tilbakemelding. Jeg tenker det er viktig å snakke om disse tekstene og hvordan de har påvirket kristendommen. Og enig med det at det er flere måter å forsvare seg på enn å ty til vold.

  3. Asbjørn Grini sier:

    Artikkelforfatter bruker samme argumenter for hvorfor man ikke skal tro på gamle testamentet, som gudløse bruker å mene generelt om religiøse tekster: At det er skrevet av helt uvitende folk som har prøvd å tolke verden rundt og anta hva en gudeskikkelse mener, og gi mening til en verden de forsto lite av. Det er ikke noe forskjell på gamle og nye testamentet i så måte. Det er skrevet av folk som var totalt uvitende om hvordan verden fungerte, og prøvde å tolke verden og en guddom.  Ingen forskjell.Personkulter har det vært til alle tider, og at det iløpet av noen generasjoner blir mer høns og mindre fjær er vel typisk menneskelig adferd kan man si.

    Dette som bedrives her er standard kognitiv dissonans. Man velger ut tekster som passer med sin egen personlighet. Hvis man har en annen type personlighet så er det andre tekster som man velger. Som du sier «Krigsguden er ikke min gud». Man har sin egen gud som passer med sin egen personlighet. Dette kan du teste selv. Du kjenner sikkert noe med en mer «frysnete/utrivelig» personlighet. Sjekk hva som er deres versjon av gud. Har ikke denne guden og personen en personlighet som er forbausende sammenfallende?

    Tror ikke du skal være for sikker på hvor langt pasifismen til artikkelforfatteren strekker seg. Han trekker jo frem Hitler her. Det var ikke nok til å drive krig.
    Dette er jo noe av det som er farlig med religion. Hvis man tror at det sitter en allmektig gud som elsker alle mennesker, så tar man avgjørelser basert på dette. Typiske er da klimaunnfallenhet, eller som her pasifisme kan bli utfallene. Altså: la guden ordne opp, eller: armageddon skal jo likevel komme(som vel er innebygget i kristendommen?). Alt tyder på at vi mennesker må ordne opp selv, og at denne guden ikke på noen måter griper inn i begivenhetenes gang her på jorden(og hva kan det bety?).
    Klart man skal hjelpe naboer som blir angrepet, med å forsvare seg, og klart man skal forsvare seg hvis man blir angrepet. Jeg mener det er et brudd på samfunnskontrakten hvis man lever og nyter alle godene med å leve i samfunnet vårt, men hvis man blir angrepet så sitter man med hendene i fanget å nekter å forsvare verken seg selv eller oss andre.
    Men bra at dere diskrediterer gamle testamentet fra guden deres.

    • Sveinung Berntsen sier:

      Takk for engasjement, Asbjørn. For det første: Jeg er ikke ute etter å avskaffe eller diskreditere Det gamle testamentet. Men jeg tenker at hvis man skal ta tekstene på alvor, så må man lese dem for det de er. Og Det gamle testamentet inneholder mye mer enn disse passasjene jeg tar opp i min artikkel. Den inneholder 39 bøker i forskjellige sjangre. Noen av tekstene tror jeg er i kategorien fabel-ish som da må leses som det. Osv. Boka inneholder masse visdom vi fortsatt kan lære av. Folk på den tiden visste selvsagt mye mindre enn oss når det kommer til vitenskap og biologi, men de hadde skjønt ting om livet som vi fortsatt kan lære av. Når det gjelder de mer historiske tekstene, tror jeg ikke det var viktig for forfatterne å være historisk korrekte, jeg tror ikke det var slik man skrev tekster på den tiden. Det gjør ikke at alt er oppspinn, slik du spør om. Når man leser slike gamle tekster må man tenke på hvem de ble skrevet til, hvorfor de ble skrevet og hva vi kan lære av dem i dag.

      Når det gjelder krig forstår jeg at jeg beveger meg i et minefelt når jeg skriver om det (pun intended). Og jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at det er mengder av etiske dilemmaer å ta hensyn til. Men det vi som menneskehet trenger å snakke om er alternative måter å løse våre konflikter på. Og som kristen tar jeg opp at vi kristne må slutte å krige og å forsvare krig.

      Som alltid når man hever røsten for ikke-vold, er første respons at man må få lov å forsvare seg. Så la oss starte der: hvis holder oss til å bare forsvare oss, har vi kommet veldig langt på vei. Men da dukker det opp nye dilemmaer. Hva er forsvar? Er det forsvar når USA går til krig mot terror og dreper et par-tre hundretusen mennesker?

      Ellers har du en del antakelser om hva jeg tror og tillegger meg meninger jeg ikke har, det gidder jeg ikke å forholde meg til.

  4. Elin S sier:

    Tusen takk Sveinung for en glimrende tekst.

    Jeg er en relativt fersk kristen, og nettopp alle disse krigsgreiene har jeg aldri forstått når jeg leser bibelen – hvordan kan Gud være sånn, når jeg har møtt og tatt imot Jesus.

    Dette gir mening.

    Tusen takk

  5. Merete sier:

    Tusen takk for en veldig interessant artikkel!

  6. Asbjørn Grini sier:

    Berntsen:

    Ikke meningen å tillegge deg meninger, men ikke så helt lett å forstå hva du mener. Du snakket om pasifisme, Hitler og Jesus som heller døde enn å utove vold og vi bør følge denne Jesus. Nå mener du vi kan forsvare oss, og regner med du da også mener vi skal ha et troverdig forsvar i Norge og også tilby våpen og støtte til Ukraina. Da er du vel like pasifistisk som det store flertall i Norge.Ja USA har gjort mye galt med krigene sine. Utvilsomt at mye av dette kan diskuteres, selv om man også her må se handlingene gjennnom datidens briller.
    Jeg strever med å forstå hva du mener med gamle testamentet. Jeg er jo enig med deg i at alt du skriver om forfatterne, men jeg trodde kristne i det minste mente at gamle testamentet var inspirert av guden(pinsebevegelsen er vel bokstavtro her?). Han har vel da hatt litt innflytelse på hva som skulle ende opp i bibelen?
    Hvis inspirert av guden, var det så viktig å få med alle drapene, voldtekter og etnisk rensning? Er det for å forvirre oss? Klart guden kan gjøre som han vil med skaperverket, men veldig rart hvis han vil ha følgere og så ha med alt dette i bibelen.

    Det har levd ca 110 milliarder mennesker på jorden. En liten brøkdel har hørt om disse tekstene vi diskuterer i sin levetid og kun i enkelte regioner i verden får barn servert denne spesifikke troen fra sine foreldre som i praksis er HELT nødvendig for at man skal klare å tro på dette som voksen. Han burde visst at disse tekstene ville hefte ved ham og i stor grad hemme utbredelsen av den rette tro.

    p.s Stefan Milo har mange interessante videoer på Youtube hvis man vil lære om menneskets utvikling. Så denne igår, om verdens eldste historier. Å prøve å forklare verden omkring seg med guder og ånder er gjort i alle kulturer og lenge før gamle testamentet.

    • Sveinung Berntsen sier:

      Hei. Det er ikke alltid lett å vite hva folk mener. Du har nok rett i at pinsebevegelsen er bokstavtro, men jeg kjenner mange pinsevenner som ikke er det, så det er ikke ikke så lett å få folk i båser. Jeg tenker at man finner glimt av den Gud Jesus presenterer i Det gamle testamentet, men jeg tror ikke den er editert av Gud eller er Guds feilbarlige ord. Det er veldig mange kristne som er uenige med meg, men det er det jeg tror.

      Jeg skriver at vi kan begynne med at bare forsvarskrig er lov, så har vi kommet et langt stykke videre, men jeg sa ikke noe om hva jeg mener om forsvarskrig og om Norge burde ha et forsvar eller tilby våpen til Ukraina. Jeg er nemlig ikke sikker.

      Hva hadde skjedd om Ukraina ikke gjorde motstand? Mange tusen liv ville bli spart, men Ukraina ville mistet hele eller deler av landet sitt, i hvert fall for en tid. Hva ville du valgt, at barna dine ble drept i krig, eller at de levde, men Norge ble invadert? Kanskje et umulig valg. Så jeg vet ikke helt hva jeg mener i noen tilfeller, for å være ærlig.

      Som sagt vanskelig tema og også vanskelig å få til en god samtale om dette i kommentarer på internett. Jeg registrer at artikkelen som handler om ikke-vold har utløst en krig i kommentarfeltet på Facebook.

  7. Asbjørn Grini sier:

    Lykke til med å tolke religiøse tekster fra oldtiden. Det er jo veldig mye slike religiøse tekster som tolkes rundtom avhengig av kultur og foreldre.

    Nå skal jeg være litt forsiktig hva jeg sier(prøv å ta det med det gode), men jeg mener jo at religion er en slags forgiftning av sinnet. Hvis man tror på guder eller ånder som har spesifikke meninger, og man vil holde seg inne med disse gudene, så vil dette påvirke avgjørelser man tar her på jorden.Ekstreme eksempler er jo vikingene og Åsatru. De gikk jo i døden med et smil.
    Samme ekstreme eksempler er muslimer som sprenger seg. Når det gjelder muslimer så er det Inshallah og determinismen som er det som er totalt ødeleggende for dem(etter min mening).
    I kristendommen er det jo litt forskjellig hvordan guden ser ut. Enten veldig dømmende og hevngjerrig, eller snill og kjærlig mot alle mennesker, eller på spekteret mellom. Når man tror på en slik gud vil jo det også påvirke hva man gjør her på jorden.
    Hvis du ser for deg denne snille guden som elsker alle mennesker, så vil jo det naturlig føre til at du tror det er en slags beskyttende hånd som har en plan eller en slags kontroll. Og uansett spiller det ikke noen rolle pga evighetsperspektivet ditt i himmelen der alle tilslutt skal bli venner og leve i harmoni(jeg vet ikke hvordan ditt helvete ser ut eller om du har noe helvete).
    Jeg sier ikke det er slik med deg, men jeg mener det følger naturlig med en slik tro, det ville ihvertfall gjort det for meg(ser jeg for meg).Da vil man f.eks tenke at klimaendringer ikke er spesielt viktig(det vet du er en konsekvens hos mange kristne), og i ditt tilfelle at man ikke skal forsvare seg, eller at du LURER på om dette er noe du bør gjøre, og at du LURER på om man skal ha et forsvar og tilby våpen til gode naboer som blir angrepet.
    Dette er jo meninger du har pga din tro på en spesifikk guddom som du tror du oppfyller ønsket til hvis du har disse meningene.
    Historisk empiri forteller jo det motsatte, men du argumenterer for pasifisme pga din tro på at dette er noe guden din vil. Det er også jo en slags forestilling i kristendommen om armageddon og hva som skal skje. Du kommer ikke utenom at dette vil farge mange kristne sitt syn på livet og avgjørelser man tar her på jorden.
    Jeg vil jo ikke at mine barn skal dø, og det er jo slik det blir kriger, ved at galne diktatorer truer og lurer innbyggerne til kriger. Hva skjer med opposisjonen i Russland? Du vil ikke være i opposisjon der.
    Du vil jo leve sammen med familien din. Hvis du nekter å gå i krig så blir du straffet med fengsel eller total økonomisk ruin. Jeg vil jo også leve med barna mine, men det er en helt ulidelig tanke at alle mine etterkommere skal leve i et (russisk?) diktatur, og kanskje bli tvunget i nye kriger? Eller kanskje barnebarnet ditt blir ortodoks prest i et slikt diktatur og velsigner tankser som skal på nye oppdrag?
    Frihet er verdt å kjempe for, og historien gjentar seg med onde statsledere med imperietanker. Det finnes ingen god gud som holder sin hånd over oss, og vi må klare både klimautfordringene og håndtere onde statsledere selv, og vi må prøve å unngå armageddon.

    • Sveinung Berntsen sier:

      Når man har en tro, så er jo noe av poenget at det skal påvirke avgjørelser vi tar her på jorden. Så har du jo rett i at det da får forskjellige utslag etter som hva man tror på. Nå tenker ikke jeg at vi skal elske vår neste for at Gud skal bli glad, men for at livet her nede skal bli bedre for både min neste og meg selv. Og når jeg heller i retning av pasifisme, er det for at jeg tror det skaper mer fred her på jorden. Jeg skal gi deg rett i at kristendommen de siste 1500 årene (tror jeg) har hatt altfor mye fokus på det neste livet (Jesus og de første kristne var mye mer opptatt av livet her nede) og at det kan føre til lite fokus rundt f.eks. klima. Det syns jeg også blir feil.

      Men veldig mange mennesker innenfor alle religioner lever sine liv i fred og har stor glede av sin tro og det håpet det gir å tro på noe større enn seg selv. Jo, vi har absolutt sett eksempler på at religion har blitt en dels menneskers forbannelse, men det kan like gjerne andre ismer lede til, tenker jeg. Slik som kommunismen som har et ateistisk fundament. Jeg tror man kan oppleve en forgiftning av sinnet i alle mulige settinger, ikke bare religiøse.

      Men for all del, jeg har brukt mange av dine argumenter i artiklene jeg har skrevet her på bloggen, mye trist har skjedd i forskjellige guders navn. Men faktisk ganske mye bra også, vil jeg hevde. Problemene starter gjerne når man blander makt og religion.

      Enig i at frihet er verdt å kjempe for, men jeg tenker at ikke-voldelige metoder ofte er mer effektive (kanskje ikke alltid, men ofte). Slik som når fredelige demonstrasjoner i Øst-Tyskland førte til murens fall.

  8. Asbjørn Grini sier:

    Berntsen:

    Moral High Ground kalles det. Ikke særlig kledelig for noen.
    Så tror jeg du samtidig er glad for å ikke være redd for å våkne opp til russiske tanks eller fallskjermsoldater i hjembyen din.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *