Epifani

Jeg kastes hit og dit
av ett hvert vindpust!
Ingen havn jeg kan finne ly,
ingen steder å gjemme seg.
Ingen bunn å feste ankeret til,
alt løses opp,
flyter bort.

Jeg kastes hit og dit
av ett hvert vindpust!
Intet spøkelse kommer meg i møte,
min angst har ingen skikkelse.
Elì, Elì, lemà sabaktàni!
Sjelen roper
til en tom himmel.

Jeg kastes hit og dit
av ett hvert vindpust!
Vrakgods!
Synker til bunns,
Leviatans kjever knuser meg.
Ingen hånd strekkes ut mot meg.
Ingen røst roper: Du lite troende!
Jeg lengter etter åpne sår,
en sønderbrutt kropp
JEG kan berøre.

Jeg kastes hit og dit
av ett hvert vindpust!
Jeg ser etter kløyvde fjell og knuste klipper,
etter ilden og brennende busker.
Kan ikke jorden skjelve, bare ett sekund?
Nei!
Bare lyden av skjør stillhet…