Velsigner Gud dem som velsigner Israel?
Kan et gammelt løfte til Abraham virkelig brukes som støtte for Israels krigføring på Gaza i dag? Og er det slik at vi som kristne skal støtte staten Israel?
Natten til 22. juni utførte USA et stort luftangrep på Iran for å støtte Israel. I et intervju med Tucker Carlson begrunnet senator Ted Cruz missilangrepet ved å referere til Bibelen:
«Det står at de som velsigner Israel vil bli velsignet, og de som forbanner Israel vil bli forbannet, og jeg vil være på velsignelsens side!»
Jeg vil tro at vi er mange kristne som har hørt dette argumentet fra andre kristne. Men hvor kommer det fra? Og har de rett?
Så vidt «bibelsk»
Jo da, ordene kommer fra Bibelen – på en måte! Det bygger på løftet som ble gitt til Abraham i 1. Mosebok 12. Den gang fantes naturligvis ikke Israel ennå. Men Gud sa til ham:
«Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
Når man leser resten av historien om Abraham, ser man at Gud holder løftet. Han velsigner Abraham, han forbanner dem som gjør ham urett, og han gjør hans etterkommere tallrike. Andre tekster i Bibelen plukker opp dette løftet om velsignelse og relaterer det til hans etterkommere, Israel (4. Mosebok 24,9).
Så ja, det er «bibelsk» – i den forstand at det finnes noe slikt i Bibelen. Likevel er det flere spørsmål man må stille teksten for å forstå den rett:
- Er det slik at dette prinsippet, som gjaldt i bibelsk tid, fortsatt gjelder i dag?
- Var det helt uten betingelser – var Gud konsekvent på Israels side, uansett hvordan de oppførte seg?
- Og er «Israel», som det er snakk om i Bibelen, det samme som det «Israel» vi hører om i nyhetene i dag, slik at denne regelen også relaterer til dem?
Velsignelsen og frelsesplanen
Bibeltekster skal forstås i kontekst, og jeg har kommet til den konklusjonen at Bibelen fungerer best som veiledning for oss når vi leser de enkelte tekstene i lys av den store bibelfortellingen, som kulminerer i åpenbaringen av Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
Den store bibelske fortellingen handler om at Gud skapte verden og satte mennesker til å forvalte den. Det hele startet egentlig med at Gud ville velsigne hele skaperverket. Dette var hans kjærlige intensjon fra begynnelsen.
Men prosjektet sporet tidlig av på ulike måter. Historien om Abraham kommer etter en rekke opprørsfortellinger, som viser hvordan verden er fylt med ondskap, kaos og forbannelse. Dette i seg selv forteller oss noe om hva Gud hadde tenkt å gjøre, og at Guds initiativ er begynnelsen på løsningen på alle problemene som har oppstått.
Gud gjør sin overordnede plan eksplisitt for Abraham, selv om han ikke får mange detaljer om hvordan: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,3).
Dette er frelsesplanen – verden har falt, mye har gått galt, men Gud arbeider nå for å velsigne skaperverket, slik han fra begynnelsen hadde tenkt.
Så hvorfor valgte Gud Abraham? Hvorfor skapte og velsignet han Israelsfolket? Det var et ledd i en større plan om å velsigne alle folk på jorden. Fortellingen viser oss altså at selve velsignelsen av Abraham og hans etterkommere var midlertidig – et steg på veien mot Jesus. Målet var global velsignelse, og Israel var et middel til å nå det.
Som kristne tror vi at Guds løfter ble oppfylt i Jesus Kristus. Dette er hva apostlene argumenterte for igjen og igjen: «For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja» (2 Kor 1,20).
Hvem får lov å kalle seg Abrahams barn?
Hvis du er en av dem som liker å studere Bibelen, anbefaler jeg å se nøye på argumentasjonen i Romerbrevet 4, Galaterbrevet 3 og Efeserbrevet 2.
I Romerbrevet 4 refererer Paulus direkte til Abraham-løftene om velsignelsen og beskriver hvordan Gud har oppfylt dem. Gud har gjort Abraham til far, ikke bare til jødefolket, men til alle troende (Rom 4,11.12.16.17.18).
Som han sier i Galaterbrevet 3,7: «Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn».
Hva skjedde da med Israel? Kan de ikke lenger være Guds folk? Jo, det kan de. I Kristus er alle mennesker velkommen til å være Guds barn.
Men Gud har ikke to folk – bare ett. Det kan høres mystisk ut, men det å forsone fiender og gjøre dem til «ett folk» var noe av det Gud gjorde i Jesus på korset (Ef 2,14–19). Derfor er det ikke lenger to eller flere folk, bare ett, og de er alle «Abrahams ætt» og arver løftene han fikk om å bli velsignet:
«For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.» (Gal 3)
Argumentet fungerer ikke
Allerede nå ser vi hvorfor argumentet om å «velsigne Israel» ikke fungerer i dag. Her er noen av problemene:
1. Argumentet misforstår hvem «Israel» refererer til
Bibelen har aldri sagt noe om nasjonen Israel, som ble stiftet i 1948. Løftene til Abraham har ikke noe med dette moderne politiske prosjektet å gjøre, fordi det – som forklart – er de Kristus-troende som har arvet disse løftene.
Det blir feil å spekulere om en annen oppfyllelse enn den ultimate oppfyllelsen som apostlene allerede har fortalt oss om: At alle kan bli en del av «Guds folk» gjennom troen på Jesus Kristus.
2. Argumentet ignorerer at Gud stilte betingelser til Israel
Selv hvis nåtidens «Israel» kunne identifiseres som det bibelske Israel, er det lite sannsynlig at Gud ville støtte dem, tatt i betraktning hvordan Gud var med det bibelske Israel. Når de ikke var rettferdige, lot han fiendene deres få overtaket. Han advarte dem mange ganger, allerede i Moseloven (3 Mos 26), og videre gjennom profetene (Jes 1).
Det var derfor nasjonen ble delt (1 Kong 12,19–20). Det var derfor de ti stammene ble utryddet av Assyria (2 Kong 17). Det var derfor Juda ble ført i eksil i Babylon. Som profeten Daniel sa: «Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss.» (Dan 9,11).
Hvor rettferdig er nåtidens «Israel» sammenlignet med det bibelske Israel? Jesaja oppfordret Israel:
«Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!» (Jes 1,17). Hvis de gjorde det, ville Gud kanskje være på deres side. Men gjør de det – eller er de selv undertrykkeren og dem som gjør barn farløse?
3. Argumentet ignorerer hva vi faktisk er kalt til som Guds folk i dag
Løftet til Abraham var gjeldende frem til det ble oppfylt i Jesus. Gud beskyttet Israel den gang fordi han hadde en plan med dem. Gjennom Israel kom Jesus til oss. Derfor er vi nå kommet til neste steg i planen – et nytt kapittel. Nå er vi kalt til å elske våre fiender og be for dem som hater oss.
Apostelen Peter tenkte også på dette da han tenkte på far Abraham: «Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse» (1 Pet 3,9).
Det nye testamente forteller mye om hva Gud forventer av oss i dag. Det inkluderer ikke at vi støtter krig og backer opp sekulære stater, men at vi elsker Gud og vår neste, at vi tilgir og viser barmhjertighet, og at vi deler de gode nyhetene om Guds rike og oppfordrer folk til å følge Jesus.
På Guds side
Det er ikke rart at mange troende bibellesere lurer på om Gud er på staten Israels side i dag. Likevel tror jeg at et vesentligere spørsmål er: Er Israel på Guds side?
På Guds side er vi opptatt av rettferdighet, menneskeverd, omsorg for de svake og utsatte. Staten Israel strever med å vise på troverdig vis at dette er noe som opptar dem. I Israel blir det aldri vist bilder av lidende palestinske barn på TV1. Mange i Israel har sympati for palestinerne, men statslederne har helt andre mål. Jeg tror vi kun er på Guds side dersom vi klarer å se og bry oss om våre medmennesker.
Les også: Hvordan vinne en krig?
- The Guardian – Opposing the war in Gaza, from inside Israel ↩︎
Av Lennart Iversen 
Av Brian Zahnd
På samme måten som jeg ser det.
Dette var ei fornuftig vurdering!
Fint og lese. Kan puste når du setter det så fint opp . Takk . Det samsvarer med den Gud vi har lært å kjenne i fortellingen og livet Jesus levde .
I gamle testamentet står det noen steder at noen / Israels krigere fikk beskjed om å drepe og utrydde folkeslag, kvinner og barn , det er vanskelig å skjønne hvorfor egentlig . For det stemmer ikke med Guds bud.
Men så gjorde Jesus det klart at vi skulle elske våre fiender . Det er vanskelig. Og likevel sant . Det er best for oss og Gud skal ta dommen.
Dette var godt å lesa.
Staten Israel har tatt såkalte palestinske barn (som er arabere) til sykehus for behandling, så å å påstå at staten Israel ikke viser sympati er totalt skivebom. Hvem andre i en krig gir sine fiender mat i tonnevis? Det er ikke Israel sin skyld at FN har latt mengder med nødhjelp stå uten å levere det til trengende. Det høres ut som at forfatteren av dette skrivet ønsker at jøder og israelitter bare skal dø, for ved å unnlate å forsvare folket sitt så er det det som skjer, for Hamas sitt uttrykte mål er å gjøre om igjen og om igjen 7. oktober 2023. Hva om forfatteren selv hadde opplevd slike omstendigheter, hadde du godtatt det uten å forsvare deg selv? Yeshua forutså at i de siste tider så skulle det være mange kriger. Israel ønsker å leve i fred med sine naboer, men i de siste årene har de hatt krig fra mange kanter på sammne tid, (7 forskjellige og 8 når en regner med forfølgelsene som jøder opplever utenom Israel). Det profetiske ord går aldri ut på dato. Det at Israel fikk sitt land tibake var slik Gud hadde tenkt, for Han har bestemt seg for å samle sammen jødene og israelittene som ble spredt rundt i verden på grunn av ulydighet mot Han. Likevel ville Han i sin nåde vise barmhjertighet mot de og føre de tilbake. Det har skjedd i mange år nå og skjedde til og med da samfunnet ikke fungerte optimalt på grunn av nedstenginger. Det er et av tegnene på at vi lever i de siste tider. Det nye testamentet ber oss også om å velsigne, så det har vært Guds vilje gjennom alle tider.
I Matt. 5:17-18 sier Yeshua at Han ikke kom for å oppheve loven, men oppfylle. Han sier videre at ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven skal forgå, før himmel og jord forgår.
Jeg tenker at det uansett følger velsignelse med det å velsigne andre, enten det nå er jøder eller palestinere. Forbannelser fører bare til det onde, som bomber og granater.
En kan bruke mange skriftsteder som en kan si at Gud ikke er med Israel. Men vi kan se det lille landet Israel har opplevd siden de ble et selvstendig i 1948. Vi kan se på krigene og overfalls angrep av nabostatene flere ganger. Det ble angrepet med en allerede før det var etablert som land. Å så kan vi si at ja det ikke merkelig det når det har hatt vestens støtte og USA, Men i 1948 var der ikke mye folk og det hadde lite våpen. Så den som ikke ser at Gud har vert på Israel side siden 1948, må være svaksynt.
Löftet till Abraham/Israel blev inte uppfyllt med Jesu död och uppståndelse. Gud har fortsatt lova samla alla judar till det land Han lovat ge dem. Det har inget med att göra om alla judar är troende eller inte. Det står att det skall vara krig ända till slutet, men då skall Herren Jesus komma för att döma världen som är ute efter att utrota judiska folket och landet. Den dagen skall judarna/Israels folk bli frälsta. De skall sörja och se upp till Honom som de kkorsfäst och genomborrat.
Det finns ett andligt Israel dit alla andligt levande Jesustroende också tillhör som inympade. Alla övriga judar har en slöja för sina ögon så de inte kan tro på deras Messias Jesus Kristus. Den slöjan tas bort när Jesus uppenbarar sig (som jag skrev ovan).
Att välsigna Israel betyder att vi stödjer Guds plan med sitt folk och land. Det betyder inte att vi vill krig och elände men förstår att Gud följer sin plan och vi kan bara be och se på.
Däremot tror jag vi ska vara försiktiga att (för)döma dem. Vi riskerar gå emot Gud och den plan Han följer.
Det är Hans folk, Hans land, Hans stad (Jerusalem, Hans ögonsten), Hans Heliga berg…
Se till att vi inte strider mot Gud själv!
Svårt att skriva vad man vill ha sagt och tror på. Hoppas ni förstår ändå…