Når vi kjemper den dårlige strid

«Vi må snakke sammen, og vi må holde fast på at ekteskapet er en tydelig ordning mellom én mann og én kvinne. Dette er et bilde på Kristus og kirken og handler om langt mer enn bare samliv.»

Slik oppsummerer forkynner i Pinsebevegelsen Thomas Neteland sin holdning i spørsmålet om ekteskap og samliv i Dagen 18. juli, etter at han ble utfordret på sitt syn på dette i en reportasje i Dagsrevyen på NRK i sommer.

Den første setningen starter positivt med en innbydelse til samtale for deretter å lukke døren for eventuelle nye innspill i denne samtalen. Det er synd. For selv om Netelands inntrykk er at de fleste i Pinsebevegelsen deler hans standpunkt, kunne en åpen samtale gitt verdifulle innspill.

Ett av innspillene er at vi ved å ta kampen mot det Neteland kaller det liberale standpunktet i samlivsdebatten, samtidig og uunngåelig også skygger for skjønnheten i budskapet om Jesus. For det som for mange kristne isolert handler om en kamp rundt definisjonen av ekteskapet, oppfattes av andre som en hjerteløs diskriminering av en sårbar gruppe. Bare prinsippet med at ekteskapet er forbeholdt heterofile gir en følelse av at teologi trumfer mennesker, en holdning som er helt fraværende hos Jesus.

Neteland sier i artikkelen i Dagen at: «Hvis man er kristen, så har man overgitt sin moral og sin vilje til Jesus». Konsekvensen av det blir, slik jeg forstår han, at man ikke skal gi etter for homofile følelser. Disse sammenliknes med «alle slags følelser» som man ikke trenger å leve ut.

Denne typen logikk fungerer kun dersom man sammenlikner tiltrekning til mennesker av samme kjønn med impulsen til å slå, til å være utro eller andre handlinger som påfører andre smerte og lidelse. Men det er jo ikke det samme. Dette er akkurat de samme følelsene som heterofile kjenner på, og som ligger som en lengsel i alle mennesker: ønsket om å dele livet med den en elsker.

Belastningen en slik logikk har medført for LHBT+-personer inkluderer skam, utenforskap, tap av fellesskap og psykiske plager. Altså har vi, kanskje utilsiktet, men uansett, påført disse smerte og lidelse. Tar vi det innover oss? Kjenner vi på vekten av de byrdene vi legger på våre medmennesker?

Jeg tror stadig færre menighetsfolk, i og utenfor Pinsebevegelsen, klarer å forene sin begeistring for Jesus med en ekskluderende holdning til LHBT+-personer. Det handler ikke om å være liberal eller å spille på lag med tidsånden. Jeg tror det tvert imot handler om at de selv ikke gjenkjenner Jesus i kampen for det heteronormative ekteskapet, eller andre kristne kampsaker for den delen. Den kampen Jesus derimot utrettelig førte, var for de menneskene som kulturen og skriftene definerte som utenfor det gode selskap. Det er det som er så attraktivt med Jesus. Og ved å avvise alle invitasjoner til å bli med å kjempe for sakene datidens religiøse ledere var opptatt av, viser han oss hvor Guds hjerte og øyne er vendt: mot alle mennesker som strever og bærer tunge byrder. Kampen for disse tok han gjerne, og den kampen er det vi burde videreføre i menighetene våre.

Artikkelen ble først publisert som et leserinnlegg i avisen Dagen 31. juli i år.