Kan vi forstå Trumps verden?
Er det mulig for et fornuftig, moderne menneske å forstå Trumps verden? Ikke uten videre. Noe av problemet er nemlig at den moderne verden er et langt mindre fornuftig sted enn vi liker å tro.
Nordmenns selvbilde som fornuftige, rasjonelle og moderne mennesker står sterkt. Den siste undersøkelsen fra Kifo, Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning, viser at nordmenn flest regner seg som sekulære. Men er det egentlig moderne å være sekulær? Ikke ifølge nye, internasjonale undersøkelser. Allerede rundt tusenårsskiftet fastslo samfunnsforskere at verden ikke lenger er sekulær. Tilslutningen til religiøse samfunn og bevegelser har økt de siste tiårene, også i Europa. Utviklingen skjer stikk i strid med 1900-tallets «sekulariseringsteori» som hevdet at fornuften fordriver religionen lik lyset fordriver mørket.
Overtro på fornuften?
Sekularismen utviklet seg særlig i vestlig kultur etter opplysningstidens oppgjør med kirkemakt og kongevelde på slutten av 1700-tallet. Det gudløse livssynet styrket sin posisjon gjennom 1800-tallets vitenskapelige fremskritt og industrialisering, selv om historien alltid er langt mer nyansert enn man kan få inntrykk av.
Blant berømte vitenskapsfolk og filosofer har det til alle tider vært vanlig å finne dypt troende mennesker. Dessuten var vitenskapens kritikk av religionen i hovedsak rettet mot kirkens makt, og ikke mot troen på det åndelige og metafysiske. Moderne vitenskap og teknologi har, sammen med andre globale trender, bidratt til en gradvis løsrivelse fra tidligere tiders mekaniske, sekulære verdensbilde.
I løpet av de siste tiårene har visjonen om en global, sekulær og livssynsnøytral kultur mistet det meste av sin kraft. Allerede i år 2000 lanserte den tyske filosofen Jürgen Habermas tanken om at verden er blitt «postsekulær», og han var langt fra den eneste som konkluderte med at sekularismens tidsepoke er over.
Bestselgerforfatteren Harvey Cox skrinla sitt sekulære prosjekt da han gav ut boken Fire From Heaven i 1995; en beskrivelse av hvordan religionen har tilpasset seg det moderne, urbane livet. Sosiologen Peter Berger gjorde det samme da han erkjente at egne spådommer om en sekulær verdensorden hadde slått feil. I 1998 fastslo han at verden var et minst like religiøst sted som før, og etter det har pilene bare pekt en vei.
Verden er religiøs
I 2017 var 84 % av jordens befolkning religiøse, og tallene er stadig stigende. I 2050 regner man med at tallet er 87%, i hovedsak fordelt mellom 2,9 milliarder kristne og 2,7 milliarder muslimer. Sistnevnte kan være et nøkkeltall som bidrar til å forklare noe av årsaken til at den «kristne» presidenten Trump nå allierer seg med den «kristne» presidenten Putin.
Frykten for utbredelsen av islam sitter nok minst like dypt i radikale, kristne miljøer som frykten for Kinas kapitalistiske ambisjoner, noe som ofte går under radaren i debatter her hjemme. Den dypt ideologiske talen som USAs visepresident J.D. Vance holdt i München i februar synliggjør noe av det religiøse fundamentet i Trumps politikk.
Med Maga-bevegelsen er religionen tilbake i den politiske manesjen. Når Donald Trump tapetserer nettet med mer eller mindre spinnville uttalelser surfer han på en mytologisk bølge som har vokst fram i kjølvannet av den sekulære verdens oppløsning. Presidenten møter overraskende lite motstand når han bryter med sekularismens idealer om rett og galt, fornuft og fakta.
At politikere i Vesten blir sjokkert av uttalelsene hans og at journalister her hjemme setter morgenkaffen i halsen kan være tegn på at den liberale verden ikke har registrert det vakuumet som oppsto da den sekulære verdensorden døde ut. Det har definitivt Trump fått med seg, og han griper muligheten med begge hender. For den liberale verden er det derfor viktig å gjenvinne troen på egne verdier. Spørsmålet er om vårt sekulære selvbilde hindrer oss i å ta religionens realitet på alvor, og dermed står mindre rustet til å kunne forankre verdiene på et dypere, eksistensielt plan?
MAGA-bevegelsens eksistensielle kraft
I en postsekulær verden er det ikke like enkelt som før å argumentere fornuftsmessig for tradisjonelle, liberale verdier. Totalitære ledere spiller på dypere strenger i mennesket enn det som fanges opp av politiske analyser i den sekulære del av verden. Maga-bevegelsen ble lenge ansett som et uorganisert opprør mot woke og vestlig liberalisering, mens vi den senere tiden har sett at det ligger dypere, ideologiske strømninger bak.
Disse strømningene har trekk av fascisme og religiøs, mytologisk radikalisme. Trump spiller på lag med disse strømningene for å oppnå sine politiske mål, og det kan vise seg å være effektivt. Mytologiske forestillinger er nemlig en langt sterkere kraft enn fornuft og fakta i kampen for å bevege folkemassene. Den som vil vinne folket må ha evnen til å bygge et narrativ som folk tror på, eventuelt frykter, noe Trump for lengst har skjønt. Maga-bevegelsen er ikke bare et uttrykk for politisk frustrasjon, den bærer også i seg elementer av eksistensiell uro.
Men den liberale verden er ikke uten muligheter. Maga-bevegelsens totalitære og demagogiske profil kan bekjempes, men neppe uten mytologiske forestillinger av motsatt fortegn. Ideen om frihet, likhet og menneskeverd som kommer til uttrykk i FNs konvensjoner, som er nedfelt i internasjonale lovverk, og som forvaltes av domstoler, er dypest sett forankret i en mytologisk ide om at mennesket er hellig. Denne ideen har sitt utspring i eldgamle forestillinger som ikke kan bevises som sanne, men som vi likevel tror på. Når disse grunnleggende ideene trues av alternative, mytologiske ideer som undergraver troen på alle menneskers verd, berører det våre dypeste trosforestillinger.
Kampen for frihet er eksistensiell
Trumps verden er en religiøs verden. Det som nå skjer på den store scenen viser at religion ikke er en privatsak. Som samfunn har vi et ansvar for å snakke sant om verden som et religiøst sted, og mennesket som mer enn et fornuftsvesen. Pave Frans` kritikk av visepresident Vance og biskop Mariann Buddes preken etter innsettelsen av president Trump viser at kirken ikke har tenkt å la Maga-bevegelsens ideologi stå uimotsagt.
For de av oss som ikke opptrer på verdensscenen, men som lever vanlige hverdagsliv, finnes alltid muligheten til å søke dypere inn i materien for å finne vår egen, åndelige forankring. Like viktig som å forstå Trumps uforutsigbare verden er det å lære seg å leve i den. Er det noe religionen lærer oss så er det at menneskes frihet ikke bestemmes av ytre omstendigheter alene, men av sjelens fred og indre styrke. Og kanskje er det denne styrken vi nå trenger i kampen for å kunne være frie, moderne og fornuftige mennesker også i fremtiden?
Av Kaja Opheim Arntsen 
Av Lennart Iversen
«Er det noe religionen lærer oss så er det at menneskes frihet ikke bestemmes av ytre omstendigheter alene, men av sjelens fred og indre styrke.»