Hvem er egentlig konservative?

En del av dere som leser saker her på Re:tro vil nok reagere på noe av det vi skriver. Noen vil mene at vi går imot det de oppfatter som klassisk bibelsk forståelse. Andre vil kanskje plassere oss i den liberale delen av kristenheten og tenke at vi har beveget oss bort fra det som er rett lære.

I mange kristne miljøer finnes det ganske tydelige kategorier for hvordan mennesker plasseres. Noen regnes som konservative, andre som liberale. Og ofte ligger det mer i disse ordene enn bare teologi. «Konservativ» har etter hvert blitt et ord som for mange betyr at man står støtt, holder fast og tror riktig. Det handler ikke bare om å være forsiktig med endring, men også om å være den som ikke har gitt etter.

For når noen nærmest får eierskap til ordet konservativ, blir konsekvensen ofte at andre fremstilles som mindre trofaste. Som om noen kristne tar Bibelen mer på alvor enn andre. Vi tror ikke virkeligheten er så enkel.

Når «konservativ» blir et kvalitetsstempel

Mange av menneskene som følger Re:tro har selv vært i miljøer der troen ble trang og krevende. De har opplevd å bli korrigert for å tro feil, tenke feil eller føle feil. Flere har vært en del av menigheter med sterke og tydelige ledere der det ble liten plass til spørsmål, tvil og egne erfaringer. Mange har endt opp med et bilde av Gud som ikke stemte med det de innerst inne opplevde.

Noen forlater troen helt etter slike erfaringer. Andre trekker seg ut av miljøene og begynner å tenke selv. Mange sitter igjen med et ønske om å tro, samtidig som de kjenner på frykten for å tro feil.

Det er mye av grunnen til at vi skriver.

Vi kommer heller ikke fra utsiden av kristendommen. Flere av oss har selv hatt en langt strengere forståelse av Gud tidligere enn vi har i dag. Gjennom møter med mennesker og historiene deres begynte mye å bevege på seg. Og vi ble nødt til å stille nye spørsmål.

Tro som formes av miljøer

Vi har sett hvor mye mennesker formes av miljøene sine. Venner, familie, forkynnelse og menighet setter spor. Ingen av oss står helt uten påvirkning. Ingen leser Bibelen fullstendig nøytralt.

Derfor tror vi også at kristne trenger mer ydmykhet overfor hverandre enn det debattene ofte preges av. For historien viser hvor lett mennesker kan bli skråsikre på egne tolkninger. Kristne har til alle tider vært overbevist om at akkurat deres forståelse var den riktige. Samtidig har kirken gang på gang måttet erkjenne egne blindsoner.

For min egen del blir jeg veldig skeptisk når «konservativ» nærmest brukes som et kvalitetsstempel på sann kristendom. For hva betyr det egentlig å være konservativ?

For mange handler det om å beskytte tradisjonell lære om moral, kjønn og samliv. Og vi forstår hvorfor det oppleves viktig. Verden endrer seg raskt, og mange kjenner på uro over ting som går tapt.

Samtidig handler jo ordet konservativ egentlig om å bevare noe. Å ta vare på det som er sårbart og kan brytes ned.

Hva var det Jesus ba oss bevare?

Det er også viktig for oss som skriver for Re:tro. Vi reagerer på hvordan naturen slites ut, hvordan forbruket vokser og hvordan penger får styre stadig mer av livet vårt. Vi ser hvordan familier presses av tempo og krav, og hvordan menneskers verdi stadig oftere måles i prestasjon og nytte.

Gjennom evangeliene beveger Jesus seg igjen og igjen mot dem som står nederst. De siste skal bli de første. Han løfter fram mennesker samfunnet overser, mens han samtidig advarer sterkt mot rikdom, makt og selvtilstrekkelighet. De privilegerte klarer seg som regel uansett. Det er de svakeste som rammes hardest når penger, tempo og status får styre.

Er ikke denne delen av evangeliet noe av det mest grunnleggende å konservere?

Noe av det som er vanskelig å overse, er at mange av de som påroper seg å være konservative kristne er langt mer opptatt av seksualmoral enn av spørsmål Bibelen faktisk snakker enormt mye om: rikdom, grådighet, overforbruk og hvordan mennesker behandles. For å si det som Terry Eagleton: Vi er vant til at kirken bryr seg mer om hva som skjer på soverommet enn i styrerommet.

Vi skriver ikke dette for å peke finger mot andre mennesker. Alle har blindsoner. Også vi. Men det er ofte lettere å utfordre andres valg enn å undersøke sitt eget liv. Lettere å være tydelig på områder som ikke utfordrer vår egen komfort og livsstil.

Kanskje handler ikke problemet først og fremst om konservative eller liberale mennesker. Kanskje oppstår problemet når mennesker begynner å tro at deres egen måte å forstå Gud på er så sikker og riktig at andre oppleves mindre trofaste.

Vi tror ikke Gud er så liten.

Og vi tror heller ikke Jesu budskap var ment å brukes til å trekke stadig hardere grenser mellom hvem som er innenfor og utenfor.

Målet med å skrive på Re:tro er ikke å provosere eller rive ned troen til mennesker. Vi ønsker å vise at Gud kanskje er større enn systemene våre, større enn merkelappene våre og større enn frykten for å tro feil.

For noen ganger er det mest ærlige et menneske kan gjøre å stoppe opp og spørre seg hvor troen egentlig kommer fra. Fra en personlig overbevisning, eller fra alle stemmene som har formet oss underveis.

Les også: Konservativ og liberal