Hva skal en kirke være?
Burde det ikke være et sted man kan finne kjærlighet?
Burde det ikke være et sted å føle seg trygg?
Et sted man kan være seg selv?
Et sted å kaste masken?
Et sted man kan snakke ærlig?
Hvor det er trygt å tvile?
Å ikke vite?
Et sted det er trygt å gjøre feil?
Uten å bli møtt med fordømmelse?
Dit man går når livet blir vanskelig?
Et sted for fellesskap når man er ensom?
Der man kan finne trøst i sorgen?
Stedet man oppsøker om man har gått på en smell?
Stedet for omsorg om ekteskapet rakner?
Stedet man vil til om man føler seg mislykket?
Stedet man vet man alltid blir inkludert?
Og også dit man går for å dele gleder?
Og der man lærer å elske?
Både seg selv og sin neste?
Der man lærer gleden ved å hjelpe og å gi?
Et sted som kan gi et vennlig dytt ut av komfortsonen?
Et sted frykt ikke trives?
Der baktalelse og smålighet ikke er velkommen?
Og misunnelse blir avvist ved døra?
Der ekskludering blir ekskludert?
Der de griske er fattige og de som deler er rike?
Burde det ikke være sånn?
Ikke fordi din kirke er fullkommen,
men fordi den ikke er det.
Fordi de andre er som deg.
Ufullkomne.
Feilbarlige.
Menneskelige.
Men.
Mange trekker seg unna fellesskapet
når livet blir vanskelig
når man mest trenger støtte
når man mest trenger noen å gråte sammen med
velger mange heller ensomhet.
Vi bør lure på hvorfor!
Vi bør lære å lytte!
Og alltid inkludere – både på grunn og på tross!
Les også: Når kirken mister makt
Av Lennart Iversen 
Av Stian Søvik 
Av Kent Iversen Crantz
Har aldri opplevd kirken som et trygt rom.
Nå er jeg ikke kristen lenger.
Gud er kjærlighet ! Hvordan kan man finne ekte kjærlighet i en menighet hvor Gud og hans ord er kastet ut, og mennesket er satt øverst ? Hvor man setter inn kvinnelige pastorer, hvor finner man bekreftelse for det i Guds ord. Hvor man innsetter kvinner som Eldste, stikk imot Guds ord. Hvor man aksepterer gjengifte av fraskilte, mens den tidligere ektefelle lever ? også imot Jesu ord. Aksept av Lesbiske og homofil praksis, i stedet for Bibelsk rettledning. Ikke merkelig at Guds nærvær og velsignelse uteblir, sammen med ekte gjenfødte kristne, som ikke ønsker å delta i frafallet. Men heller vil dyrke sin Gud i ensomhet. Man glemmer fullstendig at Troen og tilliten til Guds ordet er vår frelsesgrunn og veiledning til trygghet i vår kjærlighet til Gud og vår neste.
Gode spørsmål!