Hva har skjedd med kristendommen?

Hvem forstår Bibelen mest rett? Hva er egentlig kristne verdier? Og hvor ble det av nestekjærligheten?

Ofte kan det virke som vår tro har blitt redusert til en øvelse i å forstå en tekst mest riktig, i stedet for å være en inspirasjon til et liv levd i kjærlighet. Vi krangler om bibelvers, hvordan de bør tolkes og forstås. Mens Bibelens budskap er at Gud er i oss, Guds kjærlighet bor i våre hjerter, vi skal veiledes til sannhet av Ånden som bor i oss. Guds rike er nær, det lever i oss.

Tanken er at Ånden, kjærligheten som bor i oss, skal produsere god frukt i våre liv: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse1. Tanken er at kjærligheten skal lede oss og være vår veileder. I stedet er vi fastlåst i en tekst, i bokstaver. Selv om bokstavene vi leser sier at bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende2.

I stedet for å la kjærligheten gjøre oss til bedre mennesker, lar vi bokstaven binde oss til å ekskludere og fordømme. Vi stenger i stedet for å åpne, vi fanger i stedet for å sette fri, vi stagnerer i stedet for å utvikle oss og blomstre.

Vi har gjort troen til noe teknisk, til svart og hvitt, mens det er ment å romme skjønnhet og alle verdens farger. Det er nok derfor kunst og naturopplevelser for mange bringer dem nærmere Gud enn teologi. Du blir ikke fri av å forstå en tekst rett. Du blir fri i møte med kjærlighet, i møte med håp.

Et skeivt eksempel

Vi hører skeive som forteller sin historie, om hvordan de til sin forferdelse oppdaget at de var annerledes, om fortvilelse og redsel for hva andre skal mene, om utestenging og fordømmelse når de våget å fortelle. Hvordan møter man et menneske med en slik historie? Møter man dem med bokstaven eller Ånden? Finner man bibelvers eller lar vi oss lede av Guds kjærlighet som bor inni oss? Ekskluderer vi eller inkluderer vi?

Lar vi 0,02 %3 av Bibelen stå i veien for å vise kjærlighet? Hvor stor prosent av Bibelen tror du handler om å hjelpe de fattige? Hele vår vestlige livsstil er avhengig av at alle vi fromme kristne lever i daglig, bevisst synd for at den skal kunne opprettholdes. Det er ikke nok ressurser i verden til at alle skal ha det like bra som oss, så da lever vi fint med at noen må lide for at vi skal være rike. Vi finner heller noen syndebukker som kan bære vår skyld, nå for tiden virker det som det er de skeive.

Jeg kan ikke forstå betydningen av begrepet «synd» som noe annet enn at det er alt vi velger å gjøre som skader oss selv eller andre. I så fall går de skeive fri, mens de som fordømmer dem, dømmer seg selv.

Kristne verdier uten Jesus

Det har nylig vært valg, og det har vært snakket mye om kristne verdier. Men lite om verdiene Jesus etterlot seg. Det snakkes mye om at unge, særlig menn, søker seg til konservativ kristen tro. Man har forbilder som Jordan Peterson og Charlie Kirk (som nylig ble drept på grusomt vis), men jeg greier ikke finne mye spor av det Jesus var opptatt av i det de snakker om.

Hvor blir det av å elske sin neste som seg selv? Hvor blir det av å sette andre høyere enn seg selv? Hvor blir det av å velsigne dem som forbanner deg, og å elske sine fiender? Hvor blir det av å hjelpe de fattige, og ikke minst de fremmede? Hvor blir det av å inkludere de som lever i utenforskap?

Er vi i ferd med å utvikle en kristendom som ekskluderer Jesus, han vi er så opptatt av å lovsynge? Sitter vi bare igjen med et sett verdier og prinsipper som vi forkler som kristendom?

I så fall sitter vi igjen med ingenting. Da er vår kristendom fullstendig verdiløs. Da kan vi gjerne mene og tro hva vi vil, men vi må slutte å si at vi følger Jesus. Hvis vår kristendom ikke har kjærlighet som drivkraft, blir vi bare ekskluderende moralister, akkurat slik mange ser på oss kristne. Hvordan tror du vi har fått det ryktet?

Jeg avslutter med noen velkjente ord fra Paulus4 som oppsummerer poenget mitt mye bedre enn jeg får til:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Les også: Når Bibelen står i veien for kjærligheten

  1. Gal. 5,22 ↩︎
  2. 2. Kor. 3,6 ↩︎
  3. I følge Terje Hegertun i boka «Det trofaste samlivet» ↩︎
  4. 1. Kor. 13,1-2 ↩︎

Anbefalt lesning

5 kommentarer

  1. Nydelig Sveinung👏🫶🙌

  2. Trude Berg sier:

    For en tankevekker, Sveinung….!!!!
    Tusen takk !!!

  3. John-Olav Hoddevik sier:

    « Mens Bibelens budskap er at Gud er i oss, Guds kjærlighet bor i våre hjerter, vi skal veiledes til sannhet av Ånden som bor i oss. Guds rike er nær, det lever i oss.»

    Stemmer det, men det skjer ikkje automatisk. Vi må omvende oss frå synd. «Frå den tid tok Jesus til å forkynna: «Vend om, for himmelriket er kome nær!»»
    ‭‭Matteus‬ ‭4‬:‭17

    Denne teksten bygger på ei veldig snedig forutsetning. Nemlig dette: Dersom du meinar at det Bibelen beskriver som synd, sannsynligvis faktisk er synd – i staden for å lage din eigen private definisjon av synd, då manglar du kjærlighet. Du elskar ikkje din neste. Du tar deg ikkje av fattige eller framande. Du ser ikkje andre høgare enn deg sjølv.

    Dersom du seier deg enig med bibelen er du per. definisjon ein ekskluderande moralist.

    Du er utan evne til vekst, kan ikkje sjå skjønnhet.

    Bokstaven slår i hjel må vite.

    Eller er det som det bibelverset egentlig betyr?

    Eg veit antageligvis ikkje, sidan eg trur Bibelen snakkar sant om mykje meir enn den får kred for i ein del miljø.

    • Sveinung Berntsen sier:

      Det fins ingen snedige forutsetninger her, jeg skriver ganske rett fram hva jeg mener. Det jeg ønsker å belyse er at det Bibelen først og fremst omtaler som synd er nettopp mangel på kjærlighet, at vi ikke elsker vår neste, vi tar oss ikke av de fattige eller fremmede. Du sier at min forutsetning er «Dersom du seier deg enig med bibelen er du per. definisjon ein ekskluderande moralist.» Det er det motsatte av hva jeg sier. Noe av det Bibelen er mest klar på er at vi skal hjelpe fattige og fremmede, å unnlate å gjøre det er vår største synd. Og det bør vi absolutt omvende oss fra. Å hjelpe fattige og inkludere de utstøtte går som en rød tråd gjennom hele Bibelen, det er umulig å komme utenom hvis man er en seriøs bibelleser. Mens det er overraskende lite fokus på det i kristne debatter. Derfor ønsker jeg å mene noe om det.

  4. Geir Westgaard sier:

    «Din eigen definisjon av synd». Det er vel ikke urimelig å overlate definisjonen av synd til Gud selv – våre definisjoner har jo endret seg over tid: kvinnen med tildekket hode, tie i forsamlingen mm. Møte mennesker med kjærlighet og respekt for hva de selv tror på er nok ingen stor risiko…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *