Guds levende instruksjonsmanual

Pastorene og podkasterne Steinar Lofnes, Alf Kåre Dalsbø og Daniel Sæbjørnsen har møtt massiv kritikk for sine ytringer om prevensjon i podkasten «Kulturkrigen». Kritikken har vært berettiget og poengtert. For det meste har den handlet om innhold og form i denne episoden. Jeg savner imidlertid et kritisk blikk på bibelsynet som preger hele podkasten, og som resulterer i at pastorer som disse bruker så mye tid på å sette seg til doms over andre kristnes liv.

Har man lyttet til noen episoder av Kulturkrigen så sitter man fort igjen med et inntrykk av hva som står på spill for Lofsnes og Dalsbø. I hovedtrekk kan det oppsummeres med at vi lever i en tid der verden vender seg stadig lenger bort fra Gud og hans bud. De kristne er på ingen måte uberørt av dette og mange lar seg drive med i det samme frafallet. Først nådde frafallet Den Norske Kirke, men nå er skansene i ferd med å falle også i frikirkeligheten.  

Dette kommer særlig til syne i de brytningene som pågår rundt homofilt samliv og inkludering av LHBT+-personer i frikirkeligheten. Lofsnes og Dalsbø fortviles over dette. For egentlig skulle de ønske de bare kunne brukt tiden sin på å snakke om Jesus og evangeliet. Men nå tvinger tilstanden i kirken dem til å fokusere på all synden som sniker seg inn.  

Lofsnes og Dalsbø har ikke bare et konservativt bibelsyn. De er også opptatt av at Bibelen skal gi retningslinjer for alt vi gjør og ikke gjør i livet. Helt ned på detaljnivået. Dette synet deler de med Daniel Sæbjørnsen som i den aktuelle episoden blant annet uttrykte: «Jeg kunne ikke sterilisert meg i dag med min samvittighet og gudsfrykt i behold».

Her ligger etter mitt syn hovedproblemet med måten de forholder seg til troen. Når de reduserer Bibelen til en instruksjonsmanual for det kristne livet, reduserer de samtidig Gud til en smålig og liten figur som har etterlatt seg en over 1000 siders bok med retningslinjer mennesker skal følge, hvis de skal ha sin gudsfrykt i behold.  

Dette er en tilnærming til bibeltekstene som står i sterk kontrast til hvordan Jesus leste skriftene. Og den får oss til å sile ut mygg og sluke kameler. Vi blir opptatt av hva slags prevensjon folk bruker, om de har sterilisert seg, hvordan de har sex og om de nyter det for mye. Alt vi foretar oss i livet må kunne rettferdiggjøres ved en henvisning til Bibelen. Også hvor mange barn vi har. For hvis vi stopper etter to, oppfyller vi ikke Guds påbud om å bli mange.  

Jesus var lite opptatt av detaljstyring av folks liv. Han snakket stort sett i bilder og appellerte til selvrefleksjon. Han brukte aldri skriftene for å utvikle større rigiditet, men som en kilde til visdom. Derfor, når han møtte folk som ikke kunne ha sin gudsfrykt i behold dersom de for eksempel viste empati eller hjalp noen på sabbaten, fikk de aldri kred for det. Det til tross for at de baserte dette på lydighet til skriften.  

Jeg tror ikke vi får øye på Jesu radikalitet og selektive lesning av skriftene når vi leser Bibelen som en manual som må følges til punkt og prikke. Da leser vi Jesus på samme måte som vi leser lovparagrafer i Mosebøkene. Jesus gikk konsekvent i rette med tolkning av skriftene som ble brukt som måleredskap for folks hellighet. Se for deg at noen komme til  Jesus med spørsmål som: «hvor mange barn må jeg få for å komme inn i Guds rike?» eller «Hva skal skal jeg gjøre med min bror som har sterilisert seg?». Hva tror du han ville svart?

Jesu tilnærming til hellighet og gudsfrykt handlet om omsorgen for de minste av oss, de spedalske og de som ble ansett som syndere. Å elske sin neste som seg selv er ingen enkel oppgave, og vi utfordres alle av den hver dag. Det krever noe helt annet en blind lydighet til bibelvers som distraherer oss fra det Jesus ber oss om å være opptatt av.  

Jeg tror Lofsnes og Dalsbø har rett i at skansene er i ferd med å falle når det gjelder ekskludering av LHBT+-personer i frikirkeligheten. I motsetning til dem gleder jeg meg over det og tenker at dette vil føre til at Jesu kjærlighet, omsorg og nåde får mulighet til å nå enda litt flere mennesker.

Artikkelen ble først publisert i Dagen 3. juni.

Les også: Hvordan i all verden leser vi i Re:tro Bibelen?