Fra trosbevegelsen til kontemplativ bønn

Som nyomvendt ung kristen på 1980-tallet kom jeg raskt i kontakt med trosbevegelsen. Bønn i denne sammenhengen dreide seg mye om å be om og tro Gud for ting. Det å bekjenne helbredelse, seier og fremgang på alle livets områder sto sentralt og jeg slukte en anselig mengde bøker av Kenneth Hagin og E. W. Kenyon om dette.

De første årene i trosbevegelsen var fantastiske. Gud føltes nær og jeg trodde og bekjente Guds ord som jeg hadde lært. Så lenge livet gikk på skinner så fungerte dette veldig bra. Men da jeg møtte veggen ble alt snudd på hodet. Å tro, å bekjenne seier, å be om helbredelse – ingenting fungerte lenger, tvert imot. 

Å oppdage noe nytt

Gjennom en lang prosess med flere vanskelige perioder i mitt liv har jeg lært å nærme meg Gud på en annen måte. Jeg oppdaget kontemplativ bønn. Her dreier det seg ikke om å bekjenne fremgang, seier og helbredelse, men å møte Gud i stillheten. Jeg lærte meg, som Maria, å sette meg ned ved Jesu føtter og lytte til ham og bare være i hans nærhet. Ikke det at jeg alltid føler hans nærvær, men jeg får være hos ham enten jeg føler noe eller ikke. Jeg dro på stille retreater på Lia gård (kan anbefales). Og jeg fant ut at Jesus også ofte trakk seg tilbake til øde steder for å være alene i stillhet og bønn til Gud. 

Jeg oppdaget at Bibelen flere steder hadde noe å si om stillhet. For eksempel slik det står beskrevet i 1. Kongebok 19.11-13 «Da sa Herren: ‘Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!’ Foran Herren kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet. Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.» Med andre ord, Gud var ikke å finne i det spektakulære, men i en skjør stillhet. 

Flere av salmene skriver også om stillheten. En av de vakreste jeg kjenner er Salme 131 hvor det står i vers 1-2 (1978 overs.):
«Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
mine øyne er ikke stolte.
Jeg gir meg ikke av med slikt
som er for stort og underfullt for meg.

Nei, jeg har brakt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.»

Kontemplativ bønn

Kontemplativ bønn har en lang historie i den kristne kirke og det finnes flere former for kontemplativ bønn. En av disse er en gammel klostertradisjon kalt Lectio Divina eller guddommelig lesing. Dette er en måte å møte Gud på i Bibelens ord. Lectio Divina inneholder fire elementer:

• Lesing
• Meditasjon
• Bønn
• Kontemplasjon

Vi begynner med lesing. Her er det ikke om å gjøre å lese mest mulig. Nei, vi leser sakte til vi opplever at et ord, et vers eller avsnitt taler til oss. I stedet for å lese videre stopper vi opp ved det som talte til oss og begynner å meditere på det. Vi grunner på det og «tygger drøv» på det til vi opplever at det ikke er mer og hente i meditasjonen. Dette bringer oss over i bønnen hvor vi ber til Gud over det som talte til oss. Vi svarer Gud i bønn. Når bønnen er til ende, glir vi over i kontemplasjonen hvor vi bare er i Guds nærvær i stillhet, og hviler i ham. 

Guido II, som på 1100-tallet skrev boken «Munkenes stige», sa det på følgende måte om Lectio Divina med henvisning til Matt 7.7 (min oversettelse): «Søk ved å lese, og du skal finne i meditasjonen, bank på i bønnen og det vil bli åpnet for deg i kontemplasjonen».

Selv om elementene i Lectio Divina eksisterte tidligere en Guidos bok er den et av de første historiske eksemplene på instruksjon i Lectio Divina. Boka er fortsatt i salg og kan kjøpes på engelsk under tittelen «Ladder of monks».

Sentrerende bønn

En annen form for kontemplativ bønn kalles for sentrerende bønn. Denne formen for bønn har røtter tilbake til slutten av 1300-tallet, ja, det hevdes at dens røtter kan spores helt tilbake til 3-400-tallet. Sentrerende bønn er i utgangspunktet enkel:

Du velger deg et bønneord. Det kan være Jesus, fred, hvile eller et annet ord som taler til deg. Så setter du deg ned for å være hos Gud i stillhet. Sentrerende bønn handler om å møte Gud bortenfor tanker og ord. Når ditt sinn tar din oppmerksomhet bort fra det å være hos Gud i stillhet så nevner du inni deg ditt bønneord og vender tilbake til Gud og stillheten. Ditt sinn kommer til å forstyrre deg med tanker om alt mulig, og hver gang det skjer så nevner du ditt bønneord som en hjelp for å vende tilbake til Gud og stillheten. Du skal ikke bruke bønneordet som et mantra som du gjentar uavbrutt, men kun bruke det når dine tanker drar din oppmerksomhet bort fra Gud og stillheten. Det er vanlig å sitte slik i stillhet i ca. 20 minutter før du vender tilbake til hverdagen.

Selv så praktiserer jeg ofte Lectio Divina i kombinasjon med sentrerende bønn.

Når dette er sagt så må jeg også understreke at kontemplativ bønn ikke er en kvikk-fix som vil løse alle dine problemer. Tvert imot så vil du oppleve frustrasjoner over tanker som kommer og forstyrrer under bønnen. Noen ganger vil du rett og slett kjede deg eller du blir så trett at du holder på å sovne. Du vil ikke alltid oppleve noe spesielt under kontemplasjonen. Men hvis du blir ved å praktisere kontemplativ bønn er min erfaring at du over tid, ikke alltid under bønnen, men i ditt hverdagslige liv, vil erfare en større gudsbevissthet.

Anbefalt lesning

Det jeg har skrevet om kontemplativ bønn her er kortversjonen. Dersom du ønsker å fordype deg i denne måten å møte Gud på så vil jeg anbefale deg følgende bøker:

• En god introduksjon til sentrerende bønn finner du i boka «Bakenfor ord og tanke» av metodistprest Hilde Sanden-Bjønness.
• Hvis du ønsker å gå tilbake til en av kildene til sentrerende bønn så finner du det i boken «En sky av ikkeviten» av en anonym forfatter fra slutten av 1300 tallet.
• En av de som har vært viktig i utformingen av sentrerende bønn slik vi kjenner den i dag, og som har skrevet flere bøker om dette, er Thomas Keating.

Noen andre gode bøker om kontemplativ bønn er:

• «Into the silent land» av Martin Laird
• «The big book of Christian mysticism» av Carl McColman
• «Christian meditation» av James Finley
• «Finding your hidden treasure» av Benignus O’Rourke

Les også: Lengsel etter resonans