Fra flat Bibel til Guds levende ord

For mange av de som dekonstruerer troen er fellesnevneren at de demonterer og rekonstruerer helt hvordan de ser på og forstår Bibelen.

For å si det på en annen måte: idet du innser at det ikke var Gud, men vi som skrev Bibelen, har du tatt ditt første steg ut av den fryktbaserte, tradisjonelle, kristne kontrollmaskinen.

Flere ganger enn ikke blir nemlig Bibelen brukt som en batong for å holde kristne trygt innenfor piggtrådgjerdets religiøse fangenskap. Eller, jeg burde heller si det slik at en veldig spesifikk tolkning av Bibelen er en effektiv måte for pastoren, kirken eller kirkesamfunnet å ha kontroll på kristne. 

Hvis du aksepterer forestillingen om Bibelen som ufeilbarlig (hvilket den ikke er), blir du fort manipulert av dem som vil ha deg til å frykte en hevngjerrig og harm Gud som kan gjøre livet ditt til et levende helvete for den minste overtredelse, forvillede tanke eller moralske feil.

Hvis du aksepterer dette «flat Bibel»-perspektivet (å behandle alle deler av Bibelen med like stor autoritet og verdi), er det mye lettere å true deg til å svelge de vanskelige spørsmålene om hvorfor noen vers synes å motstride hverandre, eller hvorfor Jesus ser ut til å fremstille en veldig annerledes versjon av Gud enn den vi leser om i Det Gamle Testamentet.

Vil du brenne i helvetet til evig tid? Nei? Så hold kjeft og fortsett å markere i Bibelen din mens pastoren forklarer hvordan det hele fungerer i sin trepunkts preken.

Vil du miste frelsen? Bra! Så slutt å si at du ikke kan fatte hvordan en kjærlig Gud lar sine barn brenne til evig tid i ildsjøen. 

Så, hvordan finne veien ut av denne undertrykkende dynamikken? For meg handlet det om å innse at det fantes en annen, mer historisk kristen måte å tilnærme seg Bibelen på.

Jeg kom over en «Jesussentrisk» metode å lese Bibelen på mens jeg studerte den anabaptistiske bevegelsen som oppstod under reformasjonen. I boken The Reformers and Their Step-Children, forklarer Leonard Verdun at den grunnleggende spenningen mellom reformatorer og anabaptister kokte ned til én ting: måten de forholdt seg til Bibelen på. Reformatorene hadde en «flat Bibel»-tilnærming der man antar at alt i Bibelen bærer like stor autoritær verdi, mens anabaptistene hadde en «Jesussentrisk» tilnærming der alt leses i lys av Kristus.

Å innse dette frigjorde meg bokstavelig talt fra biblisismens tyranni. Plutselig forstod jeg hvordan jeg kunne lese og bearbeide Bibelen tydeligere, og dette ga meg enorm fred i hjerte og sinn.

I bunn og grunn er denne «Jesussentriske»-tilnærmingen det vi får demonstrert i Matteus 17 der Peter, Jakob og Johannes ser Jesus forvandles på fjellet ved siden av Moses og Elia. Peter har «flat Bibel»-tilnærmingen når han foreslår at tre hytter bør bygges til Moses (som representerer Loven) og Elia (som representerer Profetene) og Jesus (Messias). I respons på denne ideen fjerner Gud Moses og Elia (Loven og Profetene), og sier «Dette er min Sønn. Lytt til Han!»

Dette er også grunnen til at Jesus irettesetter fariseerne for at de leter etter liv i Skriften. Han forteller dem at det ikke finnes liv i Skriften, men derimot, hvis de kommer til han vil de finne liv.

Johannes evangelium er sannsynligvis et av de aller mest radikale dokumentene i hele Det Nye Testamentet hva gjelder å heve Jesus over Skriften, spesielt i første kapittel der han sier at «Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss». Legg merke til at ikke én eneste gang i dette avsnittet blir Guds Ord til en bok.

Videre i samme kapittel sier Johannes at «Ingen har noensinne sett Gud». Wow! Ikke Moses? Ikke Jesaja? Ikke Jeremia? Wow. Deretter fortsetter han med å fortelle at den eneste som noen gang har sett Gud er Jesus, og at grunnen til at Jesus kom var for å åpenbare Faderen for oss. 

Med andre ord, hvis det eneste vi gjorde var å lese bøkene i Det Gamle Testamentet, ville vi enda ikke hatt et klart og presist bilde av hvem Gud var og hvordan Gud er. Dette er delvis grunnen til at Jesus kom til oss: for å åpenbare for oss Faderens sanne hjerte.

Det er også grunnen til at Paulus på dramatisk vis erklærer at «For helt til denne dag blir det samme dekket liggende når de leser den gamle pakt…», og at «For det er bare i Kristus det blir fjernet» (se 2. Kor. 3:14-16).

Denne «Jesussentriske» måten å lese Bibelen på blir formidlet høyt og tydelig på nærmest hver eneste side i Det Nye Testamentet. De fleste av oss har ikke lagt merke til det fordi, som jeg nevnte tidligere, vi alle har blitt fortalt at hele Bibelen bærer like stor autoritær verdi der ingenting kan motsi noe annet. Derfor kan ikke Jesus rette på Moses (selv om han gjør det en rekke ganger i evangeliene), og alt må på en eller annen måte passe sammen som i et puslespill, selv om det ikke gjør det.

Les også: Jesus er ikke Bibelen

Denne artikkelen er oversatt til norsk med tillatelse fra Keith Giles, og ble først publisert på bloggen hans.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *