Fortellingen om den uempatiske bibeltolker
De fleste overser at Jesu mest kjente fortelling egentlig handler om bibeltolkning. Om hva vår tolkning tillater oss «å se bort fra» – bokstavelig talt.
«Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Spurte den lovkyndige.
«Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» (Luk 10,26)
Genialt!
1) Hva står skrevet?
2) Hvordan leser du?
To spørsmål som mange dessverre har hatt problemer med å skille.
«I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner» påstod de skriftlærde i Johannes kapittel 8. Skriften var «krystallklar» (Se 5 Mos 22 og 3 Mos 20). Men Jesus leste den samme teksten annerledes. De var enig om hva som stod skrevet. Men de var ikke enige om hvordan det skulle leses (eller altså praktiseres).
Slik har det vært opp gjennom. Ofte med enda mer dramatiske konsekvenser. Både Apartheid i Sør-Afrika, slaveriet i USA og nedslaktningen av urbefolkningen der var underbygget av hvert sitt utvalg av bibeltekster med tilhørende forklaringer på hvordan de skulle leses. Netanyahu har brukt bibeltekster om amalekitter for å forsvare handlingene på Gaza. Hva som står i alle disse tekstene (se fotnoten) kan vi kanskje bli enige om, men hvordan de skal leses er det heldigvis ulike meninger om.1
Ikke så ond
Den lovkyndige ville teste Jesus, den nye rabbien. Dette var ikke nødvendigvis ondsinnet. Det kan ha vært litt som om da Garry Kasparov ville spille sjakk mot den unge Magnus Carlsen. Det var en ære for nykommeren. En mulighet til å vise hva man kunne for et større publikum.
Og akkurat som i sjakk fantes det noen standard åpninger. «Alle» visste at det største og viktigste budet var det om å elske Guds av hele sitt hjerte. Og det om å elske sin neste som seg selv var et vanlig andre-trekk. Den lovkyndige spilte begge. Og Jesus var enig.
Empati og bibelsk bibeltolkning
På disse to bud hviler hele loven og profetene sier Jesus i Matt 22,38-40. For dette ER loven og profetene, sier han i Matt 7,12.
Det vi noen ganger overser er at tolkningsnøkkelen inkluderer empati – vilje til innlevelse. Den gylne regel krever at man kjenner etter om anvendelsen av «loven og profetene» er noe man selv ville ønske å bli utsatt for.
«Som seg selv» innebærer å leve seg inn i hvordan min «kjærlige bibeltolkning» påvirker andre. Denne viljen og evnen til innlevelse blir i Moseloven flere ganger nevnt som en etisk guide.
«Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt.» (3 Mos 19,34).
«Du skal ikke undertrykke en innflytter! Dere vet hvordan det kjennes å være innflytter, for dere har selv vært innflyttere i Egypt» (2 Mos 23,9) (Se også 2 Mos 22,21; 5 Mos 10,17-19; 15,15; 24,17-18.)2
Just do it
«Gjør det, så skal du leve» (Luk 10,28) utfordret Jesus, antakeligvis med et utfordrende glimt i øyet.
«Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: ‘Hvem er så min neste?’» (Luk 10,28-29).
Så ærlig. Så dyp. Så oppriktig. Så full av selvinnsikt. Ikke rart at han og Jesus finner tonen. For mannen fremmer et dilemma som møter oss alle: Hvem klarer å elske fremmede like mye som seg selv og sine nærmeste? Det er ikke en gang ønskelig. En far som sier til barna sine at han elsker tre barn han nettopp har lest om i avisen like mye som dem, er ikke moralsk overlegen. Tvert imot.
Paulus sa senere: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim 5,8). Og norske aviser påpekte for ikke så lenge siden at det syntes lettere for nordmenn å ønske Ukrainere velkommen enn Syrere. Rett og slett fordi Ukraina er nærmere – geografisk og kulturelt.
Så la oss ikke dømme den lovkyndige for at han spør. Vi kjenner også på empatiens naturlige grenser. Og når man leser kommentarfelt og facebook-kommentarer virker det som selv kristne med Bibelen i hånd mener det er grupper de kan slippe å møte med vilje til innlevelse.
Versene om å elske sin neste som seg selv handler da også strengt tatt om «landsmenn» (3 Mos 19,18) og «innflyttere» (3 Mos 19, 34). Lokalsamfunnet om du vil. De du MÅ forholde deg til daglig.3 Og kanskje kan man begrense det enda mer?
Parodien
«Hvem kan jeg med Bibelsk backing slippe å møte med empatisk kjærlighet?» spør den lovkyndige. Som svar gir Jesus oss fortellingen om den barmhjertige samaritan.
Presten og levitten i fortellingen representerer liv innviet til Gud og hans ord. I møte med den blodige, livløse kroppen i veikanten må de veie hensynet til sin egen renhet, trygghet og hellige kall, mot muligheten for å redde mannen. Det var bare det at alle visste at å redde liv veide tyngre i loven enn alt annet.4 Jesus lager parodi over den lovkyndiges og våre spørsmål om empatiens grenser.
- «Hva står skrevet?»
- «Hvordan leser du?»
Fortellingen og oss
I fortellingen er mannen blitt utsatt for røvere som har såret ham, avkledd ham og etterlatt ham alene og ensom. En bibeltolker og en bibeltolkerassistent kommer over ham på vei hjem fra kirken. De ser ham, men bare med øynene, ikke med hjertet. Og etter å ha blitt prosessert av deres måte å lese Bibelen på er mannen akkurat like avkledd, traumatisert og ensom.5 Kanskje til og med mer.
Jesu mektige fortelling holder speilet opp til alle bibeltolkere og nærmest skriker til vårt indre: Er det noen gang greit at bibeltolkningen får slike konsekvenser? Vil du ikke da heller være som denne: «Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham» (Luk 10,33).
Man skal være rimelig forherdet for å si nei!
Så «gå du og gjør som ham», konkluderer Jesus kort og presist (Luk 10,37).
Empatisk bibellesning trumfer
I fortellingen om kvinnen som brøt ekteskapet (Joh 8), er det Jesus som er helten, ikke fordi han hadde den mest opplagte måten å lese bibelteksten på, men fordi hans lesning åpenbarte hans medfølelse – i skarp kontrast til de skriftlærdes voldelige lesning.
«Aldri har jeg gjort imot ditt bud», erklærer eldstesønnen sinna og selvrettferdig i Lukas 15,29. Det er ingen hemmelighet at han representerer de skriftlærde tilhørerne. Men med sin mangel på medfølelse knuser han, tross sin perfekte lovlydighet, farens hjerte (sml vers 20) og dennes drøm om helbredelse og gjenforening.
Og i vår geniale fortelling, trumfer samaritanen med sin «inderlige medfølelse» både prestens og levittens empati-begrensede bibellesning. Alle som hører fortellingen kan kjenne dette dypt inni seg!
- «Hva står skrevet?»
- «Hvordan leser du?»
- «Gjør som han!»
Farlig
Uten empati er bibeltolkning farlig. Jeg sier dette med fullt alvor, uten snev av overdrivelse. Et helt folk er blitt etterlatt for å dø i veikanten, sanksjonert av bibeltolkere. Og her hjemme tolkes og «erklæres» allerede sårbare medmennesker ut av fellesskapene. Steiner plukkes opp (Joh 8,3-5) og skadde etterlates dobbelt alene langs veien (Luk 10,25-32).
Empatisløse bibeltolkere føler seg nok noen ganger både sinte og forsømte når ingen lager fest for dem, til tross for deres trofaste tolkning og uklanderlige rettskaffenhet (Luk 15,28-30).
Visdom
Jesus påla oss aldri å elske vår egen måte å lese Bibelen på. Men han befalte oss å elske vår neste med praktisk medfølelse og empati. Så her er min radikale konklusjon: Hvis bibellesningen din kommer i veien for praktisk medfølelse, velg for all del medfølelsen.6
«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Hebr 4,15-16)
«Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse» (Kol 3,12 – Se også Fil 2,1-5; Ef 4,32).
For «visdommen ovenfra er … rik på barmhjertighet» (Jak 3,17).
Les også: Hvem er du i historien om den barmhjertige samaritan?
- Apartheid = Adskilthet, Segregering: (1 Mos 11, 5 Mos 32:8, Apg 17:26, 1 Kor 7:17-24, Åp 5:9, 7:9). Slaveriet: Dette var jo vitterlig et resultat av profetien til selveste Noah i 1 Mos 9,25-27. Dessuten bekreftet Paulus slaveriet som institusjon i 1 Kor 7,17-24, Ef 6,5-7 og Kol 3,22-23. Amalekittene og urbefolkningen: Puritanerne i USA så seg selv som Guds folk og dermed det nye Israel som skulle arve jorden og ha rett til landet. Urbefolkningen som «angrep dem» (les forsvarte seg) var dermed som kanaaneeren og amalekittene som Bibelen hadde befalt skulle utryddes (Se for eksempel 2 Mos 19,5-6; Jes 60,21; 5 Mos 7,1-2; Jos 6,21, 5 Mos 25,17-19; 1 Sam 15,2-3). For Netanyahu se f.eks. her ↩︎
- Noen vil her hevde at jeg bør skille tydeligere mellom sympati (medfølelse) og empati (innfølelse), men siden det bibelske språket ikke gjør det, blir det vanskelig å gjennomføre her. Ideelt sett bør vi vel praktisere Bibeltolking med både empati og medfølelse. ↩︎
- Velsignet fri for reising, dagsrevy og internett, slapp de oftere enn oss å forholde deg til andre enn dem de bodde sammen med. ↩︎
- 3 Mos 18:5 sier at Gud hadde gitt loven for at vi skulle leve ved den. Å redde liv var viktigere enn sabbat, renhet og alt. Selv en sau’s velferd var viktigere enn for eksempel sabbatsbudet: «Men han sa til dem: «Om en av dere har en eneste sau og den faller ned i en grøft på sabbaten, vil han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?” (Matt 12,11) ↩︎
- Dariush Daniels var ikke bare inspirasjonen bak de tre siste setningene, men faktisk for ideen til hele artikkelen. Søk i Youtube på: What’s Love Got To Do With It // GOATED Part. 7 // Dr. Dharius Daniels. Verd å høre hele talen. ↩︎
- Brian Zahnd skal ha sagt: «hvis teologien din kommer i veien for kjærligheten, velg kjærligheten» Barbara Brown Taylor sa det slik: «Den eneste klare linjen jeg trekker i disse dager er denne: Når min religion prøver å komme mellom meg og min neste, vil jeg velge min neste. Den selvopphevende egenskapen ved min religion er en av de tingene jeg liker best ved den. Jesus befalte meg aldri å elske min religion.» ↩︎
Les mer av Harald Giesebrecht
Ærlig talt, Gud!
Å forsvare Gud mot innvendingene fra vitenskapen er barnemat mot å forsvare Gud mot den skade de troende selv har påført ryktet Hans.
12 portretter av Jesus
Boken inneholder tolv vinklinger på hva Jesus utrettet i livet, hva det betydde den gang og hva det kan ha å si for oss i dag!
Av Kristian Mellesdal Bye 
Av Stian Søvik 
Av Pål Georg Nyhagen
Denne bibeltolkningen gjorde faktisk godt å lese – for en gangs skyld! Kan vi kalle det NIKE-tro: Just do it!?