Ett år

Inni meg har det nesten alltid vært ro
Klar retning
Røde merker i god sikt
Lett å finne veien frem

Ett år mista jeg de røde merkene av syne
Vinglet rundt i tåka
På myrer
I skoger
etter en ny sti

Måtte gjennom den planta skogen
Den med bare mose på mose
Den der du ikke ser skogen
for bare trær
Den som er mørk
selv på høylys dag

Det var opprivende
Det var spørsmål
Uten fasit

Mot slutten av året nådde jeg en snaukolle
Og mens jeg stod der
og speidet etter ruta jeg hadde tilbakelagt
så skogen annerledes ut
Den virket litt mindre
himmelen raget høyt over
Og i solbadet kveld
kunne jeg plutselig skimte startpunktet
med de røde merkene